COSWORTH - det magiske navnet for alle Ford-entusiaster
COSWORTH
-
det magiske navnet for alle
Ford-entusiaster
Jeg kom over denne fantastiske '98 Scorpio Ghia Cosworth i
desember 2010, og
kunne ikke la være å kjøpe den,
men den er pr. september 2020 solgt videre. Jeg kunne ikke ta den med meg til
Uganda
En originalbil, med km-stand på 75.000 i en meget sjelden tilstand, helt
strøken og absolutt rustfri. Bilen ble produsert
i Køln Niehl-Werke, i juni 1998, i siste produksjonsmåned for Ford Scorpio.
De "ansiktsløftede" '98-modellene, med de litt flatere hovedlyktene med svart
bakgrunn inni, frontfangeren slik
den ser ut på bildet over og grillen UTEN den krommede listen rundt hele grillen
og med den litt større Ford-ovalen
midt i grillen, ble satt i produksjon første november '97.
Den totale produksjonen av Scorpio '95, er på 98.587 biler, mens den siste
årsmodellen ble levert med bare 6.079
biler, med motoralternativene 2,3-liters bensin DOHC, 2,5 Diesel og 2,9 Cosworth
V6. Hvor mange Cossier som
i alt ble produsert, har jeg ikke funnet noe tall på, men det er helt klart den
minst produserte og levert til Norge
som fabrikksnye biler, kan vi telle på en hånd. Produksjonen stoppet 30. juni
1998.
Denne bilen gikk først bare noen mil sørover, til
"Autohaus
Förster" i Koblenz i Rhindalen
og ble solgt som nybil til politimesteren i byen.
Jeg har forøvrig besøkt Autohaus Förster.
Registreringsnummeret i '98 var KOL100E. Bilen ble bruktimportert til
Norge i 2006 og er
ikke vinterkjørt
frem til jeg kjøpte den. Den har fulgt et understellsbehandlingsprogram
med
varmvoks i kanaler, dører og alle hulrom.
Her er alt gjort riktig fra første
stund. Bilen er rett og slett fantastisk.
Ikke alle likte likte dette Scorpio-designet, men jeg liker den bare bedre og
bedre, og - du verden for en "doning"!
Dette var absolutt "Top of the line" fra Ford Europe i '98 og jeg vil hevde at
det tok mange år,
før dem kom opp med noe som matchet denne. Da Scorpio forsvant fra Fords
europeiske sortiment i '98, hadde
de ikke lengre noen stor familiebil, før Mondeo vokste seg større. Det er vel
først med 2016-modellene, med
firehjulstrekk, at både størrelse, styrke og kjøreglede kan måle seg.
Her ser vi
Fords
2,9 liters Cosworth-motor, (BOB-versjon) på 207 hk, med basis i den velprøvde
Køln V-sekseren, som så dagens lys i 1964 i den første Ford 20m.
Den gang var det en toliters V6-er på 90 hester-
20m i det nye P5-karoseriet, med den nye 90-hesters V-sekseren var litt av en bil i 1964. Du måtte atskilling
opp
i pris, for å
finne noe som matchet denne på Autobahn i sin tid, både med hensyn til fart og
komfort.
Fremover i tid, år for år, har Fords tyske toppmodeller blitt drevet av
Køln-sekseren, i etter hvert større og
sterkere utgaver, med unntak av Granada 3,0 og Capri 3,0. Disse utgavene ble levert med
den engelske
Essex-motoren,
som på lik linje med Kølnerne, ble levert både i V4 og V6-konfigurasjon.
Vi "Kølnere" vet at Køln-sekseren, er en av de aller beste bensinmotorer til
alle tider og det siste utviklingstrinnet,
med de engelske fireventiltoppene, med nært slektskap til verdens mest
meritterte racing-motor,
Formel 1-motoren Cosworth DFV, er den noe av det absolutt beste du kan finne i
hele bilverdenen.
Vi snakker her selvfølgelig om fire ventiler pr sylinder, to kamaksler i hvert
topplokk,
med et meget pålitelig kjededrift til hvert topplokk. Dette er høyeffektive
sugemotorer med meget god slitestyrke.
Kombinasjonen av Kølns skuddsikre motorblokk og veivaksling, med Cosworths
verdensledende topplokk,
gjør dette til en av verdens beste sugemotorer, styrt av Fords EEC-V
motorstyring.
Kjente eksemplar har gjort en halv million km, uten å ha blitt åpnet. Fabelaktig
slitestyrke,
samtidig som effekt og dreimoment er absolutt i toppen i forhold til slagvolum.
Denne venter ikke på ladetrykket, (;-))
Selvfølgelig er det understellet
Cosworth-utgavene er satt opp med, også optimalisert.
Blant de mest presise du kan finne i en sportslig familiebil.
Disse Scorpio'ene er fenomenale biler å kjøre. Enhver tur er en drøm, en drøm du
aldri vil skal slutte.
Nå har jeg gitt denne bilen videre og selvfølgelig gikk den til en genuin
Ford-entusiast, som jeg vet forstår at denne
er en helt unik utgave som må taes vare på. Det er både med sorg og savn at
bilen selges, men det er dessverre
ikke realistisk at jeg vil kunne ha annen glede av den enn bare å eie den.
Som
utflyttet til Uganda, er det uansett håpløst å skulle kjøre en venstrestyrte bil
her.
Fabelaktige biler, men jeg må likevel nevne at jeg finner giringen i automatgirboksen vel sportslig etter min
kjørestil,
ja, jeg har blitt eldre (:-)
Girboksen er helelektronisk styrt av EEC-V motorstyringen. Her er det ikke en
eneste vakuumslange, eller
skiftestag. Giringen styres i sin helhet elektronisk, bestemt av gasspådrag,
driftstemperatur og hastighet. Dette var
etter tiden
den mest avanserte
motor og girboksstyring, men selve girboksen var kanskje ikke like avansert,
selv om
siste
utviklingstrinn kom i '95. Den var utviklet ved Fords drivverksfabrikk i Bordeaux, med basis i C3-
girboksen, som opprinnelig ble laget til det
amerikanske marked, men som også
ble benyttet i Granada, Sierra,
Capri, Taunus mfl, til både 4- og 6-sylindrede
motorer. Det er laget millioner av denne, og det er en
meget solid girboks. C3 var tregirs, mens de
videreutviklede, både A4 LDe og A4LDE er firegirs.
Den med liten "e", kom først på markedet i 1985, til den
første Ford Scorpio.
"e" indikerer at girboksen er elektronisk styrt,
men i '85 var bare
fjerdegiret/ overgiret og
låsingen av momentomformeren elektronisk styrt. Med
stor E, som kom i 1995
på Scorpio MkII,
ble den helelektronisk styrt.
Gir-programmene er nok programmert og tilpasset
høyere hastigheter enn hva vi normalt tør å holde i Norge.
Selv i vintermodus
girer
den ned vel tidlig og gjerne to gir.
Bare du rører stortåa, girer den ned og er klar-
Når vi besøker nasjoner med bedre veier og andre lover, kommer denne bilen virkelig til
sin
rett.
I hastigheter over 120 km/h,
blir giringen mindre nervøs og kjøregleden øker proporsjonalt med hastigheten.
Den passer veldig godt helt til venstre denne.
Du kan "cruise" på "Autobahn" i 180 km/t og gir du på da, girer den
ned bare ett gir ned og
kommer med
et fantastisk skyv og girer opp til høyeste gir i omkring 200 km/t og bare
fortsetter.
Det er en ren nytelse å høre Cossie-sekseren dra ut til 6.5-!!!!
Kommer tilbake med mange bilder av denne flotte bilen nederst på siden, men først-
Litt
historie
Selskapet
ble etablert i 1958 av Mike Costin og Keith Duckworth, og ut fra
grunnleggernes etternavn, satte de sammen
sammen det for Ford-entusiaster, magiske navnet
COSWORTH.
COSWORTH er den
desidert mest vellykkede uavhengige
motorprodusenten i bilhistorien, med en
lang-lang liste av fører- og produsenttitler
i nær sagt alle former for motorsport.
Her er hvor alt startet, i Northapton, England, 108 km nordvest for London.
Selskapet holder fortsatt til
på den samme tomta, og disse skurene står fortsatt,
men det er bygget til litt
da (;-))
Det er et bilde av dagens hovedkvarter nederst på siden.
Cosworth hadde hele tiden opp til innpå 2000-tallet, et veldig nært forhold til
Ford, til og med i en periode eiet av Ford,
men den perioden endte i 2004 hvor oppkjøp og omstruktureringer, medførte at
selskapet nå ved siden av uavhengig
motorutvikling satser på avansert elektronikk innen bilbransjen og motorsport,
luft- og romfart og forsvarsindustrien.
Begge grunnleggerne var tidligere ansatte i Lotus Engineering Ltd, og fortsatte
heldigvis etter sin avgang, et nært
samarbeid med Lotus'
store bilkonstruktør og markante lederskikkelse, Colin Chapman. Selskapets inntekter de første
årene, kom nesten
utelukkende fra Lotus.
Cosworth oppnådde sin første seier i motorsport i 1960, da den svært talentfulle
og unge Jim Clark
vant førsteplass i et Formel-Junior-race, med en Lotus 18 på Goodwood-banen.
Denne enseters
ræserbilen
var drevet av en
Cosworth-bearbeidet
Ford
"Kent-Pre Cross Flow-motor.
997 ccm-motoren som vi kjenner fra
Ford Anglia 105E, den bilen som er avbildet
utenfor Cosworth Engineering
Limited's lokaler ovenfor her (;-))
Motoren er i Cosworth-utgave benevnt "Cosworth SCA".
Dette var etter tiden en slitesterk motor og det viktigste i motorsportsammenheng, de var veldig turtallsvillige.
En standard en-liters Anglia-motor ytet 39 HK ved 5000 omdreininger per minutt (opm), noe som var
et uvanlig høyt
turtall på den tiden.
Det høye turtallet kom av den korte slaglengden og i tradisjonell motortrimming
vet vi at høyt turtall og dermed mange
arbeidstakter er en viktig faktor for høy effekt. En annen viktig faktor er
fyllingsgrad, hvor mye luft/ drivstoffblanding
motoren greier å suge inn i hver fylletakt. Det siste er helt klart den viktigste
faktoren Cosworth har grepet tak i, med
utviklingen av sine egne fireventils topplokk. Dette kjennetegnes av vide kanaler,
både for innsug og eksos,
hemisfæriske, halvkuleformede forbrenningsrom
og meget lette og presise registre med direkte overliggende kamaksler og
en sentralt plassert tennplugg. En selvfølge for de fleste bil og
motorkonstruktører i dag, men Chapman og Duckworth
innførte dette for 60 år siden, og og satte en standard for effektive
forbrenningsmotorer, som hele den samlede bilverden
for ettertiden har hatt som forbilde. Og ikke nok med det, som det heter,
motorene oppnådde et turtall konkurrentene
bare kunne drømme om, i vertfall i kombinasjonen turtall og slitestyrke.
 |
 |
| Sesong | Lag | Bilmodell | Førere/ løp nr | Kommentar | |||||||||||
| 1968 | Lotus-Ford | Lotus 49 Lotus 49B |
|
De tre første lagene, Lotus-Ford, McLaren-Ford og Matra-Ford, kjørte alle med Cosworth DFV. Hill vant førermesterskapet, og sikret dermed "The Double" til Cosworth DFV. |
|||||||||||
| 1969 | Matra-Ford | Matra MS10 Matra MS 80 Matra MS 84 |
|
De fire første lagene, Matra-Ford, Brabham-Ford, Lotus-Ford og McLaren-Ford, kjørte alle med Cosworth DFV. Stewart vant førermesterskapet, og sikret dermed "The Double" til Cosworth DFV. |
|||||||||||
| 1970 | Lotus-Ford | Lotus 49C Lotus 72A Lotus 72B |
|
Ferrari ble nr to, og splittet dermed Lotus og de tre neste lagene; Match-Ford, Brabham-Ford og McLaren-Ford, som alle kjørte med Cosworth DFV. Rindt vant førermesterskapet, og sikret dermed "The Double" til Cosworth DFV. |
|||||||||||
| 1971 | Tyrell-Ford | Tyrrell 001 Tyrrell 002 Tyrrell 003 |
|
En må kunne si at
Tyrrell med førerne Jackie Stewart og Francois Cevert, simpelthen utklasset sine konkurrenter. Teamet samlet 73 poeng. Ferrari og BRM kom på andre og tredjeplass, med hhv 36 og 33 poeng. Stevart vant førermesterskapet, og sikret dermed "The Double" til Cosworth DFV. |
|||||||||||
| 1972 | Lotus-Ford | Lotus 72D |
|
De tre første lagene, Lotus-Ford, Tyrrell-Ford McLaren-Ford og kjørte alle med Cosworth DFV. Fitipaldi vant førermesterskapet, og sikret dermed "The Double" til Cosworth DFV. |
|||||||||||
| 1973 | Lotus-Ford | Lotus 72D Lotus 72E |
|
Jackie Stewart ble
verdensmester for førere i Tyrrell, mens Fittipaldi og Petterson dro i land
lagseieren for Lotus, med de legendariske John Player Special-bilene.
Dermed gikk nok en gang "The Double" til Cosworth DFV. I 1973 er det en total dominans av Cosworth DFV, da det var fem lag foran Ferari og BRM, som kjørte med denne motoren: Lotus-Ford, Tyrrell-Ford McLaren-Ford, Brabham-Ford og March-Ford |
|||||||||||
| 1974 | McLaren-Ford | McLaren M23 |
|
Ferrari ble nr to, og splittet dermed
McLaren og de fire neste lagene; Tyrrell-Ford, Lotus-Ford og Brabham-Ford, som alle kjørte med Cosworth DFV. Fitipaldi vant førermesterskapet, og sikret dermed "The Double" til Cosworth DFV, for sjuende år på rad. |
|||||||||||
| I 1975 ble
Niki Lauda verdensmester i Ferrari. Hans lagkamerat, Clay Regazoni, ble nr
fire, og sammen samlet de nok poeng til at Ferrari vinner konstruktømesterskapet, foran 13 (TRETTEN!!) lag som kjørte med Cosworth DFV. |
|||||||||||||||
| I 1976 ble James Hunt verdensmester for førere i McLaren-Ford, drevet av Cosworth DFV, men Ferrari tar nok en gang lagmesterskapet, foran fire lag som kjørte med Cosworth DFV: | |||||||||||||||
| I 1977 ble
Niki Lauda nok en gang verdensmester for førere og med Carlos Reutermann
og Gilles Villeneuve, dro de også i land Lagmesterskapet for Ferrari, foran tre lag som kjørte med Cosworth DFV. Lauda ble verdensmester til tross for at han måtte stå over to løp. Villeneuve kjørte disse to løpene i stedet for Lauda. |
|||||||||||||||
| 1978 | Lotus-Ford | Lotus 78 Lotus 79 Dette er de såkalte "Ground effect"-bilene |
|
Ferrari og Brabham-Alfa
Romeo, klemmer seg inn på hhv andre og tredjeplass, mellom Lotus og
Tyrrell-Ford og Wolf-Ford. Andretti vant førermesterskapet, og sikret dermed "The Double" til Cosworth DFV, for åttende gang. |
|||||||||||
| 1979 Jody Scheckter og Gilles Villeneuve plasserer seg som hhv en og to i
førermesterskapet, begge Ferrari-førere, og dermed var lagseieren også sikret, foran fire lag som kjørte med Cosworth DFV. |
|||||||||||||||
| 1980 | Williams-Ford | FW07 |
|
Åtte av de ni første
lagene kjører med Cosworth DFV. Renault kiler seg inn på fjerdeplass. Ferrari og Alfa Romeo ble hhv nr 10 og 11. Jones vant førermesterskapet, og sikret dermed "The Double" til Cosworth DFV, for niende gang. |
|||||||||||
| 1981 | Williams-Ford | FW07C |
|
Nelson Piquet ble verdensmester for førere, med Brabham-Ford, foran Reutermann og Jones, som dermed halte i land lagmesterskapsseieren, og "The Double" til Cosworth DFV for tiende og siste gang. | |||||||||||
Emerson Fitipaldi sikret "The Double" til Cosworth DFV
1973, i Lotus 72D
Cosworth DF.. har også gjort suksess i andre
motorsportklasser.
Dette er en meget pålitelig løpsmotor, som også har vunnet det legendariske
24-timersløpet på Le Mans to ganger.
I 1975 vant Jacky Ickx og Derek Bell med en Mirage GR8
Førerne Derek Bell og Jacky Ickx kjørte deres Mirage GR8 totalt 336 runder på Le
Mans i 1975-racet.
På andreplass,
en runde bak vinneren, kom en Ligier JS2 som også var drevet av Cosworth DFV.
På tredjeplass kom den andre Mirage GR8, foran åtte Porsche-er og to Ferrari.
I 1980 Vant også en Cosworth DFV-drevet bil, med den andre bilen i Rondeau-laget
på tredjeplass,
atskilt av en Porsche 908/80.
Formel-3000
I 1983 starter den første "Turbo-æra" i Formel-1 og sugemotorene greier ikke å
hamle opp med lagene som
har utviklet biler for turbomotorer. Ferrari og Renault plasserer seg foran Brabham-Ford,
Williams-Ford og
McLaren-Ford.
I 1984 har de gode gamle Cosworth-lagene skiftet motorleverandør til
forskjellige turbomotorer
og best plasserte DFV-lag, Arrows-Ford, havnet på tiendeplass. DFV-æraen i Formel-1 er definitivt
over,
men nye reguleringer for
Formel-2-klassen, som nå blir endret til Formel-3000, gjør at Cosworth DFV
er
det selvsagte motorvalg.
Alle lag kjører Cosworth DFV det første året, men andre motorleverandører kommer
til etter hvert.
Cosworth DFV dominerte serien over
det første tiåret, med fem mesterskapstitler.
1 - Christian Danner (March Engineering)
2 - 1986 Ivan Capelli (March Engineering)
3 - 1987 Stefano Modena (March Engineering)
4 - 1988 Roberto Moreno (Team Reynard)
5 - 1992 Luca Badoer (Team Reynard).
 |
Til
Formel-1, måtte Ford og Cosworth virkelig gjøre noe, da de
faktisk var tatt på sengen av turbomotorene. Keith Duckworth skal ha sagt at "dem som bruker turboladere, kan ikke konstruere skikkelige motorer", men nå måtte han bite i det sure eplet og utvikle en turbomotor, hvis de i det hele tatt skulle være med. Keith ville først gjøre som BMW og kjøre med fire sylindre, med utgangspunkt i den suksessfulle Cosworth BD.-serien, som blir omtalt senere her, men for å få høyt nok turtall, antall arbeidstakter pr tidsenhet og dermed nok effekt ut av 1,5-liters sylindervolum måtte han motvillig bygge en helt ny turboV6-er. For best resultat mtp vibrasjoner ved egenfrekvens-svingninger, ble en 120 graders konfigurasjon mellom sylinderradene valgt. Kanskje en mellomting mellom en boxer og en V-motor Cosworth GBA var klar i februar 1986. |
 |
Til
'89-sesongen, kom nye reguleringer, turbo ble forbudt, isteden ble sylindervolumet øket til 3,5 liter. Cosworth kom nå med HB-motoren, en 75-graders V-åtter. Det er en fysisk grense på rundt 12.000 opm for ventilflyt. Det spiller ingen rolle hvor korte verntilåpninger, hvor sterke ventilfjærer, eller hvor lette ventildeler man benytter. Ventilene rekker rett og slett ikke å stenge, før kamakslingen åpner dem igjen. Det oppstår også en interferens i selve ventilfjæra, hvor de svingende massene i fjæra møter hverandre i motsatte retningsbevegelser, noe som resulterer i interferens og fjærbrudd. For å kunne hente ut et høyere turtall, utviklet Cosworth et pneumatisk lukkesystem, som brakte ventilene tilbake vha lufttrykk, i tillegg til kraften fra ventilfjærene. |
Cosworth-HB var motoren som ga den nå
legendariske
Michael Schumacher sin første seier i Formel-1,
i en Benetton 192, på Spa i
Belgia, den 30. august 1992.
Ayrton Senna, også en av de aller største kanoner i Formel-1 historien, kjørte
for McLaren i fem år og i '93-
sesongen var deres biler drevet av Cosworth HB. Senna vant fem av sesongens løp
og hans siste seier, før han
omkom på Imola i '94, var '93-sesongens siste løp i Australia.
Bildet viser
Ayrton i McLaren MP4/8 på
Adelaide den 7. november 1993, hvor han vant sin 41. og siste seier.
Nydelig å se Ford-ovalen i nesen på denne vakre og suksessfulle ræserbilen.
Den samme motoren ble også benyttet i Tom Walkinshaw Racing's sportsbil racing i
Gruppe C,
men da hadde ventildekslene Jaguar-merket. Dog hadde Gruppe C- motorene noe
lavere effekt og maks turtall,
da de helst skulle holde et helt 24-timers løp. Denne bilen heter Jaguar XJR-14 og ble
kjørt i sesongene '91 og '92.
Jaguar XJR-14, gjorde i alt 19 Gruppe C-løp, med 6 seire og 11 pole positions. Bilen vant både
konstruktør-
og førermesterskapet i 1991,
med den italienske føreren Teo Fabi.
Michael Schumacher ble verdensmester i Formel-1 for første gang (av i alt sju ganger) i 1994, i Benetton 194.
Da
het motoren offisielt
Ford Zetec-R,
men den var konstruert og bygget av Cosworth.
Zetec-Zetec-R-motoren
var en videreutvikling av
HB-motoren, med samme blokk, boring og slaglengde.
Cosworth kaller denne motoren EC.. og ytet i '94-utgaven 740 hk ved 13.800 opm.
Tidenes mestvinnende Formel-1-fører, som dessverre skadet seg stygt under skikjøring
i 2013,
og blir vel sørgelig nok aldri den samme igjen.
Michael Schumacher med sin 1994 modell Benetton 194, siste verdensmestertittel i
Formel-1 i en Cosworth-drevet bil.
Se gjerne dette:
Et drøyt 10-minutters, historisk klipp fra YouTube:
First time out
Og dette, med tideligere "Lotus Chief mechanic" Dick Scammell:
Birth of an iconic F1 engine
Rally-
Også i
rallysporten var Ford i
teten på hele '60-tallet.
Da Ford Cortina Lotus ble tilgjengelig i 1963, var
det
denne bilen som dominerte i resten av denne bilens
historie,
frem til Ford
Escort ble lansert som løpsvogn i 1968.
Ford hadde ingen bedre motor å sette inn i løpsutgaven av Escort, enn den samme Lotus Twin
Cam-motoren,
som var så
seierrik i Cortina Lotus. Escort Twin Cam vant mange internasjonale løp.
Lotus-motorene som
ble brukt i både Cortina og Escort, er også utviklet med basis i Kent-Pre Cross
Flow-
motorer. TC motoren er på 1558 ccm,
med 2 ventilstopplokk, med hemisfæriske forbrenningsrom.
Standard ytelse 110 hk, hvilket var nok
til å drive
Cortina-en opp i 185 km/t.
Med to doble Weber-40 DCOE-forgassere med hver port koblet direkte til hver
sin kanal i cross flow-
toppen,
var dette en hypermoderne motor på '60-tallet, og i løpstrim presset man ut opp
i mot 190 HK ut av disse sugemotorene. Det er flere plasser på internettet
beskrevet at denne Lotus-
motoren er en fireventilsmotor, men det er ikke riktig. Det er en
toventilsmotor.
Mot slutten av '60-tallet var ikke Lotus-motoren så overlegen lenger, så for å
holde teten i internasjonal rallysport,
så Ford seg om etter et bedre motoralternativ til Escort.
Det var naturlig at Ford henvendte seg til Cosworth, for å utvikle en
konkurransedyktig motor til den nye rallybilen.
Cosworth var allerede velkjent som leverandør av løpsmotorer i samarbeid med
Ford, men hadde også lang
erfaring i preparering av Fords standardmotorer til bruk i mer sportslige
utgaver.
Allerede i februar 1963 lanserte Ford en GT-utgave av Consul Capri, Consul Capri
GT, med en 1500ccm
Kent-Pre Cross Flow-motor, preparert av Cosworth.
Cosworth økte kompresjonen til 9:1, satte inn større eksosventiler,
forbedrede manifolder og en toportet Weber-forgasser.
Dette var første gang, og slettes ikke siste gang at Cosworth preparerte
standardmotorer til Fords gatebiler.
GT-motoren ytet 78 hester og ga
Capri'en en toppfart på 160 km/t. Ikke dårlig i 1963.
Denne GT-motoren er ikke kjent som en Cosworth-motor, men like fullt, motoren
ble levert i et
stort antall, både i Consul Capri GT og senere Cortina GT, både i MkI og MkII.
I 1970 hadde Cosworth en ny firesylindret motor klar til bruk i modellen Escort RS1600,
den legendariske Cosworth BDA (Belt Driven version A). Også denne motoren er med
basis i Kent-motorserien.
Belt Driven.. forteller oss at en gummitannreim
er brukt for drift av registeret,
med to kamakslinger og fire ventiler
pr sylinder.
Kjennere vil dra
kjensel på
BDA-toppdekselets design,
til forveksling lik de som satt
på
Formel 1- motoren Cosworth DFV.
Cosworth BDA, et begrep forbunnet med det ypperste av
sportslige kjøretøy.
Dette er motoren, som virkelig gjorde
Escort
til en seiersmaskin
for Ford. Intet
mindre enn den
mest meritterte rallybil i historien.
"Ingen over, ingen ved siden", er virkelig
et begrep som er
gjeldende for
denne
motoren, og dens arvtakere.
Norges desidert mest meritterte rallyførere, Trond Schea, og Holm Jacob
Matheson, med Mathesons
Escort RS1600,
med en Cosworth BDG-motor på omkring 270 Hk mellom seg.
"Mathis" kjører fortsatt denne
nydelige klassikeren i historisk motorsport og er nå i 2016 inne i sin 43.
løpssesong,
mens Escort'en er inne i sin 45.
Vi mottok den 16. august 2014, det triste budskap om at norsk motorsports
"Grand Old Man", Trond Schea hadde gått bort.
Jeg er veldig glade for at vi
i TrønderFord, rakk å hedre ham med "TrønderFords
hederspris" i 2007.
- Se gjerne
TrønderFord 2007, og skroll ned til TrønderFords hederspris 2007.
Jeg var så heldig å få møte "Mathis" under arrangementet "Til topps med Ford" på
Storefjell høyfjellshotell
helgen 27. - 29. mai 2016 og fikk overvære både hans interessante foredrag om norsk
motorsports historie
og en nydelig oppvisningskjøring i en rallysprint rundt hotellveggene.
Nå er "Mathis" en av gammelgutta, men fortsatt aktiv og inne i 43. sesong som
rallyfører.
Dette er den mest
premierte løpsbil i Europa, hvor Mathis og Escort'en til sammen, pr 1. juni 2016
har:
-
kjørte løp: 346
- pallplassering: 253
- førsteplasser: 136.
Siste oppdatering her, er at i slutten av 2019-sesongen, hadde antall
førsteplasser øket til 149.
Still going strong (;-))))))
Når man legger til Mathis' førsteplasser oppnådd også med andre løpsvogner er
han oppe i 187 seire.
IKKE DÅRLIG!
Se gjerne videoklippet med Matheson fra Bjekebanen, og nyt lyden av en Cosworth BDG på
9500
Escort RS 1600 "Sjefssladd"
Hvor Mattis viser sin briljante bilkontroll,
med å holde Escort'en bredt, på full gass hele langsvingen rundt. Flott kjørt og
en nydelig lydopplevelse.
En til:
Rallysprint Elverum 2003
Fantastisk å høre den turtallsvillige motoren, den legger til de siste
par-tusen
omdreininger og gir bilen en fantastisk akselerasjon. En nytelse å se Mathis'
sporvalg og kjørestil rundt tønnene.
Her kan det ikke gå så mye fortere med en tohjulstrekker. Nydelig!
Briljant kjøring "Mathis"!
Ford Escort Mk II
Fords motto har alltid vært "Vinne på søndag, selge biler på mandag", det vil si det må
være gjenkjennbarhet mellom
konkurransebilene og de modellene som var for salg til "Hvermansen". Da en ny Escort-modell
ble lansert
i 1975, Mk II, måtte det utvikles en konkurransedyktig løpsbil med samme
karosseri. Det må en virkelig si at
Ford, og naturligvis Cosworth, lyktes med, med rallyutgaven av Escort Mk II, som
offisielt heter Ford Escort RS 1800.
Ari Vatanen vant
World Rally Championship "WRC"
i 1981, bak rattet i en RS1800
I
Ford Escort RS1800, satt det i begynnelsen en 1790 cc Cosworth BDE motor.
Denne ble
i 1979 erstattet av en
2-liters BDG, som ytet omkring 250 hk.
Escort Mk II fortsatte som sin forgjenger, meget suksessfullt i rallysporten,
med
førsteplass i det engelske RAC-Rally hvert år fra 1975 til 1979
I '79-sesongen av WRC, vant Björn Waldegård sjåførenes
tittel,
Hannu Mikkola kom på andreplass og Ari Vatanen på femteplass, alle med Escort
RS1800, og dermed vant Ford
produsenttittelen.
Escort RS1800 sanket hele 20 løpsseire i WRC, pluss et et utall seire i
alle andre typer løp, noe
som fortsatt pågår.
| No. | Rally | Sesong | Sjåfør | Kartleser |
|---|---|---|---|---|
| 1 |
 24th Lombard RAC Rally |
1975 |
 Timo Mäkinen |
Henry Liddon |
| 2 |
25th Lombard RAC Rally |
1976 |
Roger Clark |
Stuart Pegg |
| 3 |
 25th Safari Rally |
1977 |
 Björn Waldegård |
Hans Thorszelius |
| 4 |
 24th Acropolis Rally |
1977 |
Björn Waldegård |
Hans Thorszelius |
| 5 |
27th 1000 Lakes Rally |
1977 |
Kyösti Hämäläinen |
Martti Tiukkanen |
| 6 |
26th Lombard RAC Rally |
1977 |
Björn Waldegård |
Hans Thorszelius |
| 7 |
13th Arctic Rally |
1978 |
Ari Vatanen |
David Richards |
| 8 |
28th International Swedish Rally |
1978 |
Björn Waldegård |
Hans Thorszelius |
| 9 |
 19th Esso-Lombard Scottish Rally |
1978 |
Hannu Mikkola |
Arne Hertz |
| 10 |
 9th Motogard Rally of New Zealand |
1978 |
Russell Brookes |
Peter Bryant |
| 11 |
27th Lombard RAC Rally |
1978 |
Hannu Mikkola |
Arne Hertz |
| 12 |
 13º Rallye de Portugal Vinho do Porto |
1979 |
Hannu Mikkola |
Arne Hertz |
| 13 |
26th Acropolis Rally |
1979 |
Björn Waldegård |
Hans Thorszelius |
| 14 |
10th Motogard Rally of New Zealand |
1979 |
Hannu Mikkola |
Arne Hertz |
| 15 |
 7ème Critérium Molson du Québec |
1979 |
Björn Waldegård |
Hans Thorszelius |
| 16 |
28th Lombard RAC Rally |
1979 |
Hannu Mikkola |
Arne Hertz |
| 17 |
27th Acropolis Rally |
1980 |
Ari Vatanen |
David Richards |
| 18 |
28th Acropolis Rally |
1981 |
Ari Vatanen |
David Richards |
| 19 |
 3º Marlboro Rallye do Brasil |
1981 |
Ari Vatanen |
David Richards |
| 20 |
31st 1000 Lakes Rally |
1981 |
Ari Vatanen |
David Richards |
Et kort klipp med
Ari Vatanen i RS1800, fra 1982.
En annen "frisk" sjåfør vi hadde gleden av å se under treffet
"Til topps med Ford" på Storefjell høyfjellshotell
helgen 27. - 29. mai 2016, var Edvall Martin Stenberg.
Edvall kjører en Escort MkII, bygget opp med en Cosworth BDG-motor-
(Jeg øvde på panorering med kameraet, prøvde med lang lukkertid, 1/80sek, å
følge bilen, for å få til bevegelse i bildet.
Jeg sto litt nærme da (;-)))
Edvall ga oss noen flotte opplevelser, både under kjeglekjøringen og "Street
legal" på flyplassen-
En grusoppsatt rallybil var kanskje ikke det ideelle for de tre
konkurranseformene som ble gjennomført, men det var en fryd
både å se og høre Edvall, som virkelig satset i alle disipliner.
Legger ved en kobling med opptak fra bilen på rallyskogen helgen etter
Storefjell, fra "Rally Aurskog Høland 2016".
Her får du se skikkelig bilkjøring på smale grusveier med en 240-hesters
bakhjulstrekker
Flott kjøring
Edvall !!!
Cosworth forsynte Fords gate-, og løpsbiler med seiersrike og uslåelige motorer i mange år fra 1969, med denne
serien av BD.. i mange versjoner. BD.. ble levert med forskjellige sylindervolum, med
forgassere eller bensininnsprøyting,
opp til den siste,
BDT, en turbomotor.
BDT,ble opprinnelig utviklet til rallybilen Ford Escort RS 1700T, en bakhjulsdrevet Escort Mk
III,
en prototype
som aldri
ble ferdig utviklet og tatt i bruk, fordi firehjulstrekkerne hadde gjort sitt
inntog i rallysportens Gruppe B.
Escort RS 1700T-prosjektet ble avbrutt, fordi Ford måtte svare med å utvikle en firehjulstrekker.
Den nye bilen ble den
etter hvert så legendariske rally-,
og senere rallycrossbilen Ford RS200,
produsert i 1984-1986.
Ford var dessverre
litt for sent ute med å
starte utviklingen av en konkurransedyktig bil til
Gruppe B
og på grunn av de
mange dramatiske ulykkene
denne klassen var forbundet med,
ble klassen avviklet før
RS200 var ferdig
utviklet.
Fords WRC-team med førerne Karl Grundell og Stig Blomqvist,
begge fra Sverige,
toppet dessverre aldri resultatlistene i Rallysportens gruppe B.
Beste plassering for RS200 i Gruppe B, er Karl "Kalle" Grundels tredjeplass i "1986 WRC Swedish
Rally",
sammen med sin faste kartleser Benny Molander.
Dette var i RS200-chasisnr 015. Stig Blomqvist kjørte denne, samme bilen inn til
førsteplass i et nasjonalt Britisk
rally, "Audi Sport Rally 1986", sammen med sin faste kartleser på denne tiden,
Bruno Berglund.
En annen autentisk RS200, med stamtavle fra Gruppe B, var å se på treffet
"Til topps med Ford" på Storefjell høyfjellshotell
helgen 27. - 29. mai 2016.
Bilen var da i "Norsk" eie, men har vel siden gått til England.
John Saunders, en gammel engelsk rallyfører, har kjørt denne i "Eifel Rally
Festival" i Tyskland i 2018 og 19,
 |
men på Storefjell, var den merket med startnummer 6, slik den var da den ble kjørt av Kalle Grundel, både i Aakropolis og RAC i 1986. Her fra RAC. |
Bilens rallyhistorikk:
De 200 RS200ene som ble produsert, ble produsert i henhold til homologiseringskrav
fra
det internasjonale
bilsportsforbundet, og ble levert med en BDT 1803 cc
motor.
Av de allerede eksisterende 200 biler,
ble en serie på 24 biler
ombygd til en versjon benevnt som
Evolution, med en motor benevnt BDT-E på 2137 cc,
BDT-E, ytet i fabrikksversjon omkring 600 hk, ble produsert til bruk i sesongen
1987, men Gruppe B
ble avviklet etter
1986-sesongen og bilene fikk aldri vist hva de dugde til.
Bilene i denne klassen var rett og slett for raske, til at
det var
forsvarlig å bruke dem, til tross for at
dagens WRC er raskere, men mye har skjedd i mellomtiden, både med hjuloppheng,
girbokser,
balanse og kunnskaper om oppsett.
Det var flere dødsulykker
forbundet med denne klassen og
den ble stoppet. En lokal fører i
Rally Portugal 1986, Joaquim Santos
i en RS200,
braste inn i publikum,
med tre omkomne og flere skadde som resultat.
I tillegg at
den fremragende
finske rallyføreren og regjerende verdensmester Henri Toivonen, med kartleser
Sergio Cresto,
forsvant ut i skogen
på Korsika i en Lancia Delta S4,
hvor begge omkom, den 2. mai 1986.
Toivonen og Crestos bil brant opp i ulykken og rallyverdenen var rystet og
Gruppe B ble avviklet.
Rallycross
Ford RS200 rakk aldri nådde de store høyder i den klassen den ble bygd for å
konkurrere i, men-
det var en annen motorsportklasse hvor disse bilene kunne brukes.
Det er ikke riktig så krevende å spøle rundt på grusen inne på en lukket bane,
som det er å rase
gjennom skogen i 230 km/t, mellom tømmelunder og på hullete, smale grusveier,
gjerne også på
isete underlag.
Om ikke RS200 rakk å gjøre noen stor suksess i rallysporten, husker de litt
eldre av oss dominansen denne bilen
hadde i
en årrekke i Rallycross.
 |
I forbindelse med
rallycross,
husker vi
kanskje først og fremst nordmannen Martin Schanche, som høstet en rekke Europamestertitler med Cosworth-drevne Forder, både Escort-er og RS200. På bildet ovenfor, kjører Martin inn til førsteplass på Lyngås-banen i 1992, med Tommy Rustad pustende i nakken, begge i Ford RS200. Vi husker det var snakk om effekter omkring 800 Hk i BDT-E-motorene, og akselerasjon fra 0-100 på rundt to sekunder. Slik vi husker Martin så mange ganger: her et klipp fra Valkenswaard-banen i Nederland i 1990- |
Nå vil kanskje noen si at
Martin hadde Zakspeed-motorer i flere av bilene sine, og det er helt korrekt,
men
Erik Zakowski videreutviklet sine motorer med basis i Cosworth BD..
Det satt Zakspeed-motorer i både
Escort MKII
"Vingebilen" og Escort MkIII X-track bilen. Til MkIII'ern ble det brukt en Cosworth BDT,
samme motoren som Cosworth hadde utviklet til rallyprosjektet RS1700T,
som aldri ble realisert, men motoren
ble
senere benyttet i RS200. Zakowskis BDT ble tilpasset rallycross, med
modifisert turbo, motorstyring og
mekanisk
Kugelfischer innsprøytning, med ekstra bensin-boost ved maks ladetrykk.
Martins bil hadde både justerbart
ladetrykk, justerbar momentfordeling i firehjulstrekket og justerbar bremsekraft-
fordeling, så her var det nok å henge
armer å ben i under løpene. Vi husker alle hvor vannvittig rask denne
bilen
var med sine 560 hestekrefter, den formelig skjøt fart og dro fra alt
annet i startfeltet, selv om Porscheene
skrøt på seg å ha over 800-hester og firehjulstrekk.
Beklager dette lille sidespranget, nå tilbake til RS200 igjen
Et lite antall RS200 ble solgt til gatebruk, mens flere av løpsvognene er
restaurert og ombygd til gateversjon.
Dette er meget-meget høyt
prisede klenodier, som ikke er lette å få tak i.
En annen Cosworth-drevet Ford som gjorde det bra på reserbanene, i samme
tidsepoke som BD-motorene regjerte i
rallyløypene, var
Ford Capri
RS 3100.
Capri RS 3100, ble utviklet til å konkurrerte i den
europeiske asfaltbaneserien ETCC (European Touring Car Championchip).
Ford Køln,
deltok i tre år med fabrikkslag i ETCC, med Capri RS 2600, og vant serien både i '71 og '72,
med en
2,6-liters Køln-sekser som var boret og strekt til tre liter, av firmaet Weslake. I '71 vant
tyskeren Dieter Glemser ETCC-serien
og 24-timersløpet på SPA-banen i
Belgia, sammen med spanjolen Alex Soler Roig.
I '72 var det Jochen Mass som vant ETCC-serien og 24-timersløpet på SPA,
sammen med Hans Joachim Stuck.
Hans Joachim Stuck vant også DRM, Deutche Rennsport Meisterschaft i '72,
forløperen til den mer kjente serien DTM,
Deutsche Tourenvagen Meisterschaft, med Capri RS2600 drevet av
Zakspeed-teamet.
I' 73 kom BMW med en 3,2-liter i sin CSI, den såkalte Batmobilen, og
Weslake-motoren ble for svak til å hamle
opp med denne. Ford måtte komme
med et
bedre motoralternativ, for å være konkurransedyktige.
Det var den gang ikke mer å hente fra Køln-sekseren, så da måtte man over
kanalen, til Boreham.
For å konkurrere i klassen over 3-liter og BMW-ene, måtte Ford i hui og
hast produsere en homologoniseringsversjon,
et minimum på 250 produserte biler. En Essex treliter V6-er, ble boret
1,6 mm til 3,1-liter og 250 biler ble produsert.
Denne motoren ytet bare 150 hester, så denne var ingen ting å stille opp
med i racing. Det
naturligste da, var å engasjere
Cosworth i å utvikle en racing-motor, med basis i 3,1-literen.
Cosworth kom med motorvarianten
GAA, en 3,4-liters V6-er, med basis i Essex-treliteren. Oppgraderingen besto av
Cosworths hemisfæriske fireventilstopper,
"Lucas", mekanisk bensininnsprøytning og tørrsumpsmøring.
Dette ga en effekt
på 468 hester ved 9.000 opm, noe som
gjorde RS 3100-Capriene til
konkurransedyktige biler i ETCC-serien.
Serien ble dessverre rammet av oljekrisen, som
rådde i første halvdel
av
'70-tallet, og fabrikkslagene trakk seg ut
etter
'74-sesongen. Jochen Mass og Klaus Ludwig, hadde imidlertid
stor suksess
med to "privat"-biler også i '75-sesongen,
støttet av Ford Køln.
En av de hardeste fighter i ETCC, legendene Hans Johachim Stuck, i BMW 3,5 CSL
og Jochen Mass i Capri RS 3100,
skiftet
mange ganger om å lede racet på Norrisring i Juni 1975. Mass kjørte den raskeste
runden og vant til slutt løpet.
Vi må unne oss et klipp av en
Cosworth GAA, på full åpning, det er noe eget med
seksere (;-))
Med Gruppe B avviklet og det faktum at Ford hadde beveget seg langt fra sitt
prinsipp om gjenkjennbarhet mellom
løvsvogner og gatebiler med RS200, gikk de nå tilbake til sitt gamle prinsipp.
Den store volumselgeren i Europa fra
midten
på '80-tallet var Ford Sierra. Sierra ble levert i en rekke varianter og
med mange motoralternativer. Den best
egnede motoren
for Cosworth å foredle fra dette sortimentet, var den firesylindrede toliters
OHC-motoren.
Ut av dette kom motoren mange av oss kjenner meget godt til, Cosworth YB..serie.
YB-motoren ble først levert i 1986-modellen av Sierra RS Cosworth, (YBB,
med rødt toppdeksel)
i den
klassiske "Vingebilen", etter den karakteristiske hekkspoileren disse bilene ble
levert med.
Disse bildene av denne nydelige hvite Sierra RS Cosworth-en, er av et eksemplar vi kjenner godt fra våre årlige
TrønderFord-treff.
Anettes Sierra RS Cosworth, har alltid fremstått
vel preparert for fremvisning, skinnende ren overalt, et fantastisk eksemplar,
en skulptur, meget omhyggelig restauret og preparert av vår TrønderFord-partner
Ken-Robert.
Nå ryktes det at denne blir sikret en trygg fremtid i en samling i
Gudbrandsdalen,
og det er vi glade for. Originale Cosworth-er må ikke komme ukyndige i hende
(:-))).
Når du ser bildene av denne, ha i minnet at du ser på en 30-år gammel bil, helt
utrolig!
Her er alt gjennomført til minste detalj. Nye slitedeler, nye plastdeler, til og
med nye klistremerker i motorrommet.
En drøm av en bil, og takk til Ken-Robert for helhjertet innsats i
gjenoppbyggingen av denne, og gratulerer til Per,
som sikret seg denne, og vi er med det sikre på at denne blir tatt godt vare på.
YB-motorene er alle turbomotorer og de er veldig trimmingsvillige. Vi kjenner til eksempler på at det
er tatt ut over
1000-hestekrefter fra
disse to-liters motorene.
Som så mange tidligere seiersrike Cosworth-drevne Ford-er, føyde Sierra RS
Cosworth og Sierra RS 500,
seg pent inn i rekken av seiersrike Ford'er. Den gjorde det stort i det meste,
rally,
Deutsche Tourenwagen Meisterschaft (DTM)
og andre
"Saloon-Car"-serier rundt om i verden,
og i
internasjonal rallycross.
(Samtidig var det Cosworth som laget motorene til Mercedes sine DTM-biler også, 2,3-16 og
2,5-16-motorene i 190E)
Sierra RS 500 Cosworth i den legendariske Eggenberger Motorsport-utgaven, i 1987
World Touring Car Championship,
kjørt av Klaus Ludvig og
Klaus Niedzwiedz.
Her er et interessant klipp, som viser at denne bilen fortsatt er i god behold.
Vi kan se en
del andre Sierra'er i klippet også, bla den norske rallykjøreren Rolf-Ingar
Schou som kjørte XR4x4-
Den dag i dag er disse nydelige bilene ofte brukt i
"Drifting" og klassiske billøp, og
vi elsker å se dem både smalt og bredt.
En av høydepunktene under det store treffet "Til topps med Ford" på Storefjell
27. - 29. mai 2016, var denne
1990-mod Ford Sierra RS Cosworth 4x4, som satte alle på plass i "Street
legal"-konkuransen på flystripa der oppe.
Sierra Cosworth-en beviste at "Power is nothing without control", da den etter
cup-systemet slo ut alle den møtte,
flere Mustang-er, en av dem med kompressor og over 900-hestekrefter, til en helt
ny Focus RS, med "Launch control",
firehjulstrekk, 350-hestekrefter og alt det andre som er pakket inn i den bilen.
Nedenstående videoklipp viser at RS-en tok starten,
men Sierra Cosworth-en fikk målflagget. Man skal ikke spøke med en gammel
Cosworth 4x4!
1990 Sierra RS
Cosworth 4x4 banker en 2016 Focus RS
Her er 1000-hesteren, drøyt det faktisk og drøyt det i dreimoment også, i
Petter Killingbergs
Mk I, 1969 Ford Escort drag racer, med Cosworth YB..motor.
En bil vi har vært så heldige å få se et par ganger, på våre årlige treff
på Storsand Camping,
TrønderFord, og vi ser frem til å se den igjen.
Vi har en liten billedserie av Petters bil nederst på siden fra
TrønderFord-treffet i 2008,
ta gjerne en titt!
Som tidligere nevnt Ken-Robert, en god kjenning med et entusiastisk forhold til
Cosworth har selvfølgelig også
et eksemplar i garasjen...,
Ken-Robert, har
høstet bøttevis av premier med sin fantastiske 1976 modell Ford Escort
Mk II, med en vel "tunet"
Cosworth YB...-under panseret, sist hedret med "Juryens hederspris" i Oslo Motorshow i 2013
og klassespris fra
"Elmia 2013",
en av Europas største bilmesser i Jönköping
i Sverige.
Ken-Robert på "Elmia 2013", bildet er hentet fra magasinet Gatebils nettsted.
Vi har en liten billedserie
av Ken-Roberts bil også, på siden fra TrønderFord-treffet, høsten 2013,
arrangert hos
Kverneland Bil AS på Steinkjer.
Ta gjerne en titt der også!
Nederst på siden fra TrønderFord-treffet i 2009,
ser vi denne bilen ta form
ta en
titt!
Introduksjonen av Cosworth YB.. motoren i WRC, var i Ford Sierra RS Cosworth i
seriens gruppe A i 1987.
Gruppe A har hele tiden vært
åpen for firehjulstrekk, så en bakhjulsdrevet Sierra,
hadde naturligvis problemer
med å hamle opp med firehjulstrekkerne, selv med sjåfører som Ari Vatanen og
Stig Blomqvist på laget.
En helt utrolig prestasjon var det likevel, da Ari i startnummer 6 og Stig i
startnummer 3, i 1000 Lakes rally,
Rally Finland i 1987 ble hhv nr 2 og 3.
Det var bare Markku Alen i startnummer 4, med Delta HF, med firehjulstrekk, som
greide å slå Cosworth'ene.
Giganter i rallyhistorien som Per Eklund i OOOO Q og Juha Kankkunen i Delta HF,
begge
firehjulstrekkere, ble slått på grusunderlag. Vi som har kjørt Sierra XR4x4 i 30
år, vet hvor enorm forskjellen er
mellom firhjulstrekk og bakhjulstrekk, så dette er ikke annet enn en prestasjon
av de aller største kanonene i
bilsportshistorien.
Det finnes en video fra dette rallyet på
https://youtu.be/sPnE6Ef7RmA
Det er også et lite glimt av Alen på vei gjennom en sving. Vi ser helt klart
hvor mye bedre grep HF'en har og
hvor mye bedre den akselererer ut av svingen. Å kjøre bakhjulstrekk, er som å
balansere oppå en ball, i forhold
til å kjøre en firehjulstrekker. Helt utrolig av Ari og Stig, å greie disse
plasseringene i denne konkurransen.
På asfaltunderlag er
forskjellen mindre mellom to- og firehjulstrekkere, så Didier Auriol halte i land sin første,
og Sierra RS Cosworth's eneste seier i WRC, på Korsika i 1988, med lagkamerat
Carlos Sainz på femteplass.
Dette er bragd av de to Cosworth-førerne, å legge resten av verdenseliten bak
seg i firehjulsdrevne Delta Integrale-er,
205 GTI-er og Celica GT4-er. Dette sier mye om hvor fantastiske både førerne og
Sierra RS Cosworth var.
Auriol viser sin eminente kontroll over Sierra-en i disse klippene, bla seieren
på Korsika, også et lite uhell da-,
det gikk heldigvis bra, men OBS! dette er sterke scener!
Sierra RS Cosworth, startet i til sammen 20 WRC-rally, med en førsteplass, to
andreplasser og tre tredjeplasser,
mens i nasjonale rally ryddet Sierra'en de fleste premiebord.
Det er
noen meget habile sjåfører å se i dette klippet.
Fina-designet, var i bruk i 1988 og '89 og der kjører både Mark Duez og Robert
Droogmans, sånn halvgode sjåfører etter tiden.
Ford hadde på det tidspunkt to bilmodeller til "Hvermannsen"
tilgjengelige med firehjulstrekk,
nemlig Sierra XR 4x4 og Scorpio 4x4.
Ingen av disse var egnet til rallybiler i toppdivisjonen, selv om Sierra XR 4x4,
med sin 2,8-liters Køln V6-er, som i Fords
Gruppe A-oppsett ytet 210 HK, startet i noen
WRC-løp med Stig Blomqvist og Karl Grundell som førere.
Stig Blomqvist halte faktisk i land en andreplass med Sierra XR4x4 i "1988 WRC Swedish
Rally".
Det sier utrolig mye om hvilken
fantastisk vinterbil-, og for et fantastisk firehjulstrekk Ford Sierra XR4x4 har,
da den meget erfarne rallykjører og verdensmester i rally, Stig Blomqvist, valgte å kjøre en nærmest
standard XR4x4 i
vintersesongen, fremfor den mye mer motorsterke og
bakhjulsdrevne Sierra RS Cosworth, som
Ford WRC-teamet skulle bruke.
Tenk det, utrolig at denne bilen med den store tunge suge-sekseren,
kunne hamle opp med mye
lettere fullblods turbo-firehjulstrekkere!
Jeg er veldig glad for
å ha en Sierra XR4x4 i samlingen også, som fortsatt, etter 30 år på veien, året
rundt, er i topp tilstand.
Hver kjøretur er en nytelse!
Det er
ikke mange rallyeklipp å finne med XR4x4, men i dette klippet ser vi hvordan Stig Blomquist håndterer denne fantastiske bilen!
XR4x4's fantastiske veigrep og Cosworth-motorens
pålitelighet og effekt, overbeviste nok flere i Ford Motorsport
i Boreham og Ford
Europa,
om at noe alvorlig måtte gjøres. En krysning av de to måtte snarest
utvikles.
Ford
Sierra RS Cosworth 4x4 skulle bli den nye rallybilen. Man tok drivlinjen
fra
Sierra XR4x4 og tilpasset den til
Sierra Cosworth-motoren. Nå var ikke
standardgirboksen sterk nok til den mye sterkere
Cosworth-motoren,
så det gikk ytterligere en stund før man til
1991-sesongen hadde en bil som fungerte.
.
Heldigvis har vi
mange skikkelige Cosworth-entusiater blant oss. Dette fikk vi virkelig se under
TrønderFord 2011,
hvor Per tok ut alle sine tre Sierra RS Cosworth-er og viste oss. (Han hadde
nettopp solgt sin fjerde (:-))
En fantastisk samling av nydelige og originale "Vingebiler", eller "Flügel-Cossie",
som tyskerne så kjekt kaller dem.
Disse bilene var tilgjengelige i tre farver; Moonstone blue, Svart og Hvit. Per
har en av hver!!
Nå ryktes det at det er tilkommet flere "Vingebiler" til Per sin samling.
Siden Francois Delecour
er nevnt, er det morsomt å nevne at Pers svarte Sierra RS Cosworth, har vært
Delecour's
privatbil. Denne er absolutt strøken, med km-stand på 27.000-tallet. Hvilken
samling!!
Fantastisk at disse rullende skulpturene blir tatt vare på. Her er Delecour's
tidligere privatbil.
Her er en annen kjenning, som tro det eller ei, eieren var ikke helt fornøyd med
finishen bilen hadde på det tidspunkt
nedenstående bilder ble tatt. Bilen ble helt nedplukket og er nå på vei opp
igjen, og vi gleder oss stort til å få se
denne skinne mer enn noen sinne!
Velkommen tilbake Tom, både med denne og RS 1600!!
(Nå har vi fått bekreftet at også denne inngår i samlingen til Per, men RS 1600'n er
vel snart klar?)
Se gjerne en videosnutt med
Francois Delecour
fra WRC i 1992 i Sierra RS Cosworth 4x4 - Fantastisk bilkjøring!
Sierra som bilmodell ble i 1993 erstattet av Mondeo og med det måtte Ford
utvikle en ny rallybil. Valget falt igjen på Escort.
Til 1993-sesongen i WRC, stiller Ford opp med den nyutviklede Escort RS Cosworth,
fortsatt med Cosworth YBF-motoren.
Allerede i debutløpet, tar førerne
Francois Delecour og Massimo Biassion hhv andre og tredjeplass i Rally Monte
Carlo.
Med Ford Escort RS Cosworth, og Ford Escort WRC som rallybilen het i -'97 og
'98-sesongen, er Ford virkelig
konkurransedyktige igjen. I løpet av de 150 WRC-rallyene denne bilen startet,
høstet den ti førsteplasser og 53 pallplasser.
Førsteplassene ble vunnet av:
| 1 |
27º Rallye de Portugal |
1993 |
François Delecour |
Daniel Grataloup |
Ford Escort RS Cosworth |
| 2 |
37ème Tour de Corse |
1993 |
François Delecour |
Daniel Grataloup |
Ford Escort RS Cosworth |
| 3 |
40th Acropolis Rally |
1993 |
Miki Biasion |
Tiziano Siviero |
Ford Escort RS Cosworth |
| 4 |
35º Rallye Sanremo |
1993 |
Franco Cunico |
Stefano Evangelisti |
Ford Escort RS Cosworth |
| 5 |
29º Rallye Catalunya-Costa Brava |
1993 |
François Delecour |
Daniel Grataloup |
Ford Escort RS Cosworth |
| 6 |
62ème Rallye Automobile de Monte-Carlo |
1994 |
François Delecour |
Daniel Grataloup |
Ford Escort RS Cosworth |
| 7 |
44th 1000 Lakes Rally |
1994 |
Tommi Mäkinen |
Seppo Harjanne |
Ford Escort RS Cosworth |
| 8 |
21st Bank Utama Rally Indonesia |
1996 |
Carlos Sainz |
Luis Moya |
Ford Escort RS Cosworth |
| 9 |
44th Acropolis Rally of Greece |
1997 |
Carlos Sainz |
Luis Moya |
Ford Escort WRC |
| 10 |
22nd Rally Indonesia |
1997 |
Carlos Sainz |
Luis Moya |
Ford Escort WRC |
Ta deg tid til dette videoklippet fra Kosika-rally i 1993
Fransois Delecour i startnr 3 og Miki Biasion i startnr 7 i Ford Escort RS
Cosworth. Fantaskise bilder!!!
Ford Escort RS Cosworth, kjører sitt siste løp i Rally of Great Britain i 1998,
hvor førerne
Juha Kankkunen og Bruno Thiery blir hhv nr to og tre.
Veldig kompakt fra ende til annen.
Nedenunder ser vi tre bilder av
Vidars nydelige eksemplar av Ford Escort RS
Cosworth.
Vi har vert så heldige å få se denne nydelige bilen noen ganger på TrønderFord,
og vil så gjerne se den igjen!!!
Fantastisk nydelig bil. Velkommen tilbake Vidar!
Nå er samlingen til Per, nevnt noen ganger, men jeg mener jeg ikke
overdriver.
Jeg må si, jeg ble "noe" overrasket, etter Per med ovennevnte "Vingebil"-samling, i
tillegg kom til TrønderFord i 2014:
med denne:
Ja, en original 662hk Shelby GT 500, her ett år gammel, og til TrønderFord i
2015, hadde Per funnet en Escort Monte,
"Monte", Monte
Carlo-utgaven, ble bygget i 1994, for å markere Fords suksesser i WRC, etter
gjeninnføringen av Ford Escort
som merkets offisielle rallybil i 1993.
Francois Delecour's seier i Rally Monte Carlo i 1994 med nettopp Ford Escort RS
Cosworth,
blir markert med denne
spesialutgaven, bygget i kun 200 utgaver, hvorav Pers eksemplar er
eksemplarnummer 105.
Per sier han lenge har vært på utkikk etter en Escort RS Cosworth, men det er
vanskelig å finne en som er
beholdt i absolutt original tilstand, og ikke er "kjørt i filler",
men her har Per nok en gang funnet
en
virkelig sjeldenhet. Å se en 21år gammel bil, spesielt av denne typen,
i en slik tilstand er bare helt utrolig.
Et nydelig originaleksemplar, kort sagt fantastisk!
Escort RS Cosworth ble pga skjerpede støykrav i EU, tatt ut av produksjon i
januar 1996, mens rallybilen, som videre
ble hetende Escort WRC, (World Rally Car) offisielt, kjørte sitt siste løp i
Rally Sweden i 1999, registreringsnummer R6 FMC,
chassisnummer 38, kjørt av Petter Solberg.
Petter hadde for 1999-sesongen tegnet avtale med Ford, og fikk i sitt første løp
kjøre Juha Kankkunens
bil fra sesongen 1998.
Det var den bilen Juha avsluttet sin periode hos Ford med i "Network Q Rally of
Great Brittain 1998", 22 - 24 nov 1998,
RAC-rally, på andreplass, Dette skulle opprinnelig være det siste rallyet med
Escort WRC som "Works car" for Ford,
men i og med at introduksjonen av Ford Focus WRC, til 1999-sesongen ikke var
problemfri, ble en av "gammelbilene",
Kankkunens Escort WRC, kjørt av Petter Solberg i "Rally Sweden 1999",
sammen med de nye Focus-ene.
Petter ble nr 11 i sitt første rally for Ford.
Dette var den siste fabrikksopptreden for Escort WRC, mens "gammelbilene" ble
solgt til private team, og de fortsatte
å gjøre det bra.
"Enhver Ford-samler må ha en Escort Cosworth i samlingen" og endelig har det
kommet en i gården min også:
Dette er en av de siste Escort RS Cosworth-er, en '95, produsert i november, med
den siste utgaven YB-motor, en YBP
Bilen er ikke i den stand jeg ønsker å ha den, så jeg må bruke litt tid på å
heve nivået litt (;-))
30 års historie er slutt, Ford Escort gikk ut av produksjon i 1998, og den neste lille
mellomklassebilen fra Ford het,
og heter fortsatt Focus.
Ford Focus Mk1, med produksjonsperiode 1998 - 2004
Med Focus RS WRC i 1999 og senere, fra 2011 Fiesta RS WRC, ønsket Ford å være
enda tydeligere med sitt begrep
"Vinne på søndag, selge biler på mandag" og benyttet derfor sine egne
motorvaremerker Zetec, Duratec og
EcoBoost
som navn på sine offisielle motorer til bruk i WRC, selv om det var
divisjonen "Cosworth Racing, som "preparerte", eller
rettere sagt bygget Zetec-, og Duratec-motorene til WRC-teamet
frem til og med 2012-sesongen,
selv om Cosworth-navnet ikke ble brukt offentlig etter 1998.
I førstegenerasjon Focus, med produksjonsperiode fra 1998 til 2004, bruker Cosworth den mindre kjente motorkoden YC
på den Zetec-baserte rallymotoren. En ren løpsmotor, som ikke var tilgjengelig i
noen gatebil.
Her er en video fra M-Sports lansering av den nye rallybilen-
Den mest kjente sjåføren av Focus RS WRC i perioden 1999 - 2004 var Collin McRae,
som hanket inn ni
løpsseiere for Ford.
Focus RS WRC brukt i perioden 1999 - 2004, med Zetec-basert Cosworth YC-motor.
Vi tar til slutt med oss et riktig action-klipp fra Rally Great Britain 2001,
med
Collin McRae og Nicky Grist i Ford Focus RS WRC 2001.
Dette er virkelig
sterke scener!
Nå tror jeg du må skifte undertøy. Stakkars Mr. Grist, som må sitte på gjennom
skogen. Utrolig bilkjøring!
Helt ufattelig, Hollywood har ikke en fantasi til å lage bilscener som dette.
Focus Mk2, med produksjonsperiode 2004 - 2011
Ford Focus RS WRC 2005 - 2010, med den Duratec-baserte Cosworth YD, er faktisk
den mestvinnende rallybilen fra Ford,
med 33 løpsseire, merkemesterskapet ble vunnet både i 2006 og i 2007.
Det var meget gode sjåfører i M-Sport World Rally Team i denne perioden
Mikko Hirvonen, med kartleser Jarmo Lehtinen er det
mestvinnende paret i en Ford WRC-bil, med 14 seire.
Markus Grønholm med kartleser
Timo Rautiainen, er det nest mestvinnende paret i
Fords WRC-historie, med 12 løpsseire.
Her fra Acropolis rally i 2007, hvor de vant foran Loeb og Petter Solberg, med
Hirvonen og lillebror Henning Solberg på
4.og 5, begge i Focus RS WRC.
Et av de stolteste Ford og Cosworth-øyeblikk, seierspallen etter WRC-løpet Rally
Norway i 2007,
med trippelseier til Focus RS WRC og Cosworth YD.
Førsteplass til Fords mestvinnende rallyfører, Mikko Hirvonen, med kartleser
Jarmo Lehtinen
Andreplass til den nest mestvinnende Ford-rallyfører, Marcus Grønholm, med
kartleser Timo Rautiainen.
Tredjeplass gikk gledelig nok til vår Henning Solberg, med Cato Menkerud som
kartleser.
Petter Solberg ble nr 4 i Subaru og Jari-Matti Latvala ble nr 5 i Focus RS WRC.
Focus RS WRC 2005 - 2010 og M-Sport World Rally Team var virkelig på høyden
Mikko Hirvonen i Rally Norway 2009, han ble nr to, bak Loeb, men med Jari-Matti
Latvala og Henning Solberg på
tredje og fjerde, nok et meget strekt lagresultat.
Fra 2011 er det Fiesta og Fords varemerke EcoBoost som gjelder. Cosworth har nå
en mer beskjeden rolle, men leverer
fortsatt løpspreparerte EcoBoost-motorer til Fords WRC-biler.
Da var det Mikko Hirvonen og Jari-Matti Latvala, som var førerne i teamet.
Mikko Hirvonen i breieste laget med Fiesta RS WRC 2011. Her ser det virkelig
stygt ut, men jeg har også sett videoen,
Mikko drar denne elegant innpå igjen og fortsetter som om ingenting har hendt,
pytt.
De fleste ville vel ha slakket litt av, og dermed tapt. Helt utrolige sjåfører
disse WRC-gutta, jeg tar av meg hatten!
Dette er chasisnummer 1 av M-Sports Fiesta WRC. Hirvonen og Lehtinen vant rally
Sweden, ble nummer fire i
Portugal, nummer to på Sardina og nummer tre i Acropolis med denne bilen. Petter
Solberg vant også en rallysprint i
Portugal i 2012 med denne bilen. Latvala kjørte den etterpå, men kvalifiserte
seg ikke. "Bra stamtavle".
Fra 2012 er
Cosworth borte som
motorleverandør til
Fords rallybiler,
men du kan fortsatt få kjøpt Cosworth Ford
Duratec 2-liters og 2,3-liters motorer
på det
åpne marked, med effekter fra 205
til 280 Hk.
Du
får helt sikkert høyere effekt også, hvis du ønsker det (;-)).
Den siste Ford-modellen med Cosworth-motor
for det kommersielle marked,
var toppversjonen av Scorpio
Ghia, disse ble produsert til og med juni 1998.
En epoke var dermed over.
Først litt statistikk, før en billedserie av min juni
'98-produserte Ford Scorpio Ghia Cosworth følger nedenunder.
Av i alt 785 WRC-starter, pr 1. jan 2014, er Fords samlede resultater som følger:
Antall seire: 82
Atall andreplasser: 110
Antall tredjeplasser: 131
Antall pallplasseringer blir dermed: 324
Antall etappeseire: 2688
|
Bilmodell |
Motor | 1. plasser | 2.plasser | 3. plasser |
| Focus RS WRC (2005 -2010) | Cosworth YD (Duratec R) | 33 | 35 | 46 |
| Escort RS 1800 (1975-1979) | Cosworth BDE, /..G, | 20 | 6 | 5 |
| Focus RS WRC (1999 - 2004) | Cosworth YC (Zetec E) | 11 | 9 | 17 |
| Escort RS Cosworth/ WRC (1993-1998) | Cosworth YBT | 10 | 21 | 22 |
| Fiesta RS WRC (2011- ) | EcoBoost 1,6 | 6 | 18 | 22 |
| Escort RS 1600 (1970-1974) | Cosworth BDA, /..B, /..C | 4 | 2 | 2 |
| Sierra RS Cosworth | Cosworth YBC, / ..D, / ..F | 1 | 2 | 3 |
| Escort RS 2000 | OHC (Pinto) | 0 | 14 | 9 |
| Sierra RS Cosworth 4x4 | Cosworth YBF | 0 | 2 | 5 |
| Sierra XR 4x4 | Køln V6 2,8i | 0 | 1 | 0 |
| RS 200 | Cosworth BDT | 1 |
Det er ikke få rallylegender, som har vært innom Fords WRC-team
|
Sjåfør |
1.plasser | 2.plasser | 3.plasser |
| Mikko Hirvonen | 14 | 19 | 18 |
| Marcus Grønnholm | 12 | 8 | 4 |
| Collin McRae | 9 | 4 | 3 |
| Jari-Matti Latvala | 7 | 10 | 15 |
| Bjøn Waldegård | 6 | 5 | 3 |
| Carlos Saintz | 5 | 11 | 14 |
| Markko Martin | 5 | 4 | 5 |
| Hannu Mikkola | 5 | 3 | 1 |
| Ari Vatanen | 4 | 8 | 4 |
| Fransois Delecour | 4 | 5 | 5 |
| Timo Makinen | 4 | 1 | 1 |
| Massimo "Miki" Biasion | 1 | 3 | 4 |
| Roger Clark | 1 | 3 | 1 |
| Mads Østberg | 1 | 2 | 5 |
| Didier Auriol | 1 | 0 | 1 |
| Gianfranco Cunico | 1 | 0 | 1 |
| Kyosti Hamalainen | 1 | 0 | 0 |
| Tommi Makinen | 1 | 0 | 0 |
| Juha Kankkunen | 0 | 7 | 5 |
| Thierry Neuville | 0 | 4 | 3 |
| Toni Gardemeister | 0 | 3 | 1 |
| Francois Duval | 0 | 2 | 7 |
| Stig Blomqvist | 0 | 2 | 1 |
| Evgeny Novikov | 0 | 2 | 0 |
| Russel Brookes | 0 | 1 | 2 |
| Pennti Arikkala | 0 | 1 | 1 |
| Blair Robson | 0 | 1 | 0 |
| Patrick Snijers | 0 | 1 | 0 |
| Henning Solberg | 0 | 0 | 5 |
| Petter Solberg | 0 | 0 | 5 |
| Bruno Thiry | 0 | 0 | 4 |
| Domingo de Vitta | 0 | 0 | 2 |
| Jarmo Kyelehto | 0 | 0 | 2 |
| Markku Alen | 0 | 0 | 1 |
| Anthony Fowkes | 0 | 0 | 1 |
| Gianluigi Galli | 0 | 0 | 1 |
| Karl Grundel | 0 | 0 | 1 |
| Jimmy McRae | 0 | 0 | 1 |
| Jean-Pierre Nicolas | 0 | 0 | 1 |
| Thomas Radstrøm | 0 | 0 | 1 |
| Armin Schwartz | 0 | 0 | 1 |
| Ott Tanak | 0 | 0 | 1 |
| Malcom Wilson | 0 | 0 | 1 |
Dagens hovedkvarter i Northampton, med en 1990 Sierra RS Cosworth i front.
Til sist, noen bilder av min Ford Scorpio Ghia Cosworth:
 |
Min Scorpio Ghia Cosworth,
produsert i juni '98, siste produksjonsmåned for Ford Scorpio. En av de aller siste Scorpio, en av de aller siste Ford gatebiler med en Cosworth-motor og kanskje den aller beste? Jeg er i vertfall meget stolt av å ha denne bilen i samlingen. Rett og slett en fantastisk bil og i en tilstand så du kan tro den i vertfall er vesentlig nyere enn de 22 årene den tross alt er. Hver kjøretur er er en drøm, du ønsker den aldri tar slutt. |
Tilbake til forsiden
Se reportasjer fra våre årlige treff på
www.tronderford.com
