INNHOLD

Del 1
Generelle opplysninger om bensininnsprøytning, forgassing og bensinforbrenning

Del 2
Skjematisk diagram av bensininnsprøytningssystem, komponenter i bensininnsprøytningssystemet

Del 3
Luftstyring

Del 4
Bensintilførselssystem
Systemets trykkrets

Del 5
Kontrolltrykkrets
Bensinfordeler

Del 6
Ekstra anordninger
Oppvarmingsregulator
Ekstra luftanordning
Kaldstartsystem

Del 7
Andre komponenter i bensininnsprøytningssystemet
Elektrisk bensinpumpe
Bensinakkumulator
Systemets trykkregulator
Innsprøytningsventiler, innsprøytningsrør og bensinfilter
Elektrisk krets

Del 8
Kontroll av komponenter - Diagnose og justeringer
Visuelle kontroller - Bensin, luft og elektriske forbindelser
                            - Blandingskontrollenhet
                            - Ekstra luftanordning
Foreløpige kontroller - Bensinpumpens levering
                                 - Oppvarmingsregulator
                                 - Kaldstartventil
                                 - Termotidsbryter

Del 9
Kontroll av bensinsystemet - Diagnose og justeringer
Manometer
Kontroll av - Kontrolltrykk kald
                  - Kontrolltrykk varm - uten vakuum
                  - Kontrolltrykk varm - med vakuum
                  - Systemets trykk
                  - Kontroll for innvendige lekkasjer
Tomgangsjustering,  Tomgangsturtall og blandingsforhold

TILLEGG
Feilsøkingsskjema
Tekniske data
Prøveskjema

Del 1 - Generelle opplysninger om bensininnsprøytning

Bensininnsprøytningssystemet BOSCH K-Jetronic, er et mekanisk betjent system, men det er det ikke mekanisk drevet.
En følerplate montert i luftinntaket reagerer på luften som trekkes inn av motoren. En arm festet til luftfølerplaten overfører
denne bevegelsen til et kontrollstempel som kontinuerlig slipper ut bensin under trykk til hver enkelt sylinder.

Skjematisk diagram av bensininnsprøytningssystemet.

l. Luftføler
Luft som trekkes inn av motoren må strømme forbi luftføleren. Dette vil heve følerplaten til et nivå,
som er avhengig av den mengden luft som strømmer forbi.

2. Bensinfordeler
En arm festet tilluftføleren betjener kontrollstemplet i bensinfordeleren. Avhengig av stemplets plassering vil reguleringsspaltene
avdekkes slik at en nøyaktig kontrollert bensinmengde slippes ut til innsprøytningsventilen for hver sylinder.

3. Innsprøytningsventiler
Innsprøytningsventilene slipper kontinuerlig bensin i forstøvet tilstand inn i innsugningsmanifolden rett over innsugningsventilen,
for hver enkelt sylinder.

4. Elektrisk bensinpumpe
Den elektriske bensinpumpen fører bensin under trykk fra bensintanken til blandingskontrollenheten.

5. Bensinakkumulator
Bensinakkumulatoren opprettholder trykket i systemet etter at motoren er skrudd av for å eliminere gasslåser som kan
forårsake vanskeligheter ved varm start.
Den sikrer også. at kontrollstemplet returnerer til stengt stilling når motoren startes pånytt. Bensinakkumulatoren vil også
dempe pulseringen som skapes av bensinpumpens pumpevirkning.

6. Bensinfilter
Bensin som tilføres fra den elektriske bensinpumpen må passere et bensinfilter før den når bensinfordeleren.
En pil på filterhuset angir bensinstrømmen gjennom filteret. Dette er viktig og merke seg når man skifter enheten.

7. Gasspjeld
På samme mate som motorer utstyrt med forgasser er bensininnsprøytningssystemet utstyrt med et gasspjeld,
som kontrollerer motorturtall og effekt via gasspedalen.

8. Tomgangsjusteringsskrue
Motorens tomgangsturtall kontrolleres ved bruk av tomgangsjusteringsskruen plassert på trottelhuset.

9. Blandingsjusteringsskrue
Tomgangsblandingen kan justeres med blandingsjusteringsskruen som er plassert inne i blandingskontrollenheten.

10. Kaldstartventil
Under kaldstart sprøyter en elektrisk kontrollert starterventil ekstra bensin inn i plenumskammeret.
Dette kompenserer for tap ved kondensering.

11. Termotidsbryter
Termotidsbryteren reagerer på motorens temperatur og kontrollerer kaldstartventilen.

12. Ekstra luftanordning
Den ekstra luftanordningen gjør at ekstra luft går forbi gasspjeldet når motoren er kald og under oppvarmingsperioden.
Således får sylinderne en økt mengde bensin/luft- blanding for å kompensere for krafttapet som et resultat av større friksjon
i den kalde motoren. Når motortemperaturen stiger, vil en elektrisk oppvarmet bimetallfjær påvirke en opphengt
blokkeringsplate som stenger den ekstra lufttilførselen.

13. Oppvarmingsregulator
Oppvarmingsregulatoren regulerer kontrolltrykket. Dette kontrolltrykket tilføres på toppen av kontrollstemplet og tvinger
stemplet nedover. Med kald motor og under oppvarmingsperioden er kontrolltrykket lavt. Dette gir en kraftigere bensin/luft- 
blanding. Når motoren varmes opp, reagerer en bimetallfjæra i regulatoren bade på motortemperaturen og
en elektrisk oppvarmingsanordning. Bimetallfjærens reaksjon øker fjærtrykket på en membranventil som resulterer i
økt kontrolltrykk og en magrere blanding.
Oppvarmingsregulatoren er også tilkoblet motorens vakuum og ved tomgangsturtall øker dette kontrolltrykket ytterligere,
slik at blandingen blir ennå magrere. Ved full belastning reduseres motorens vakuum og blandingen blir fetere.

14. Sikkerhetsbryter.
En del av de berørte komponenter er tilkoblet det elektriske anlegget.
Dette inkluderer:
- Kaldstartventilen
- Termotidsbryteren
- Den elektriske bensinpumpen
- Oppvarmingsregulatoren
- Den ekstra luftanordningen
Sikkerhetsbryteren er montert under luftfølerplaten.
Når luftfølerplaten står i hvilestilling dvs. når motoren ikke går, er sikkerhetsbryteren lukket og det tilføres ikke strøm til
de ovenfor nevnte komponentene selv om tenningen skrues på. Som et resultat av denne sikkerhetsfunksjonen,
vil den elektriske bensinpumpen kun virke når motoren går og når luftføleren løftes fra sin hvilestilling.

Hvorfor bruke et bensininnsprøytningssystem?
Med stadig ekspanderende industrialisering og en konstant økning av antall biler på veien,
er luftforurensning blitt et stort problem.
En oppgave for bilfabrikantene er derfor å utvikle systemer som holder de skadelige utslippene fra motorkjøretøyer
på et minimum.

Deres oppgave er å utvikle systemer som er:

1. Akseptable for miljøet
2. Akseptable med hensyn til effekt
3. Lette å vedlikeholde og reparere
 

Generelle opplysninger om forbrenning.
For å forbrenne bensin er det nødvendig med luft, eller rettere sagt oksygen.
Denne blandingens brennbarhet avhenger av forholdet mellom luft og bensin.
En fullstendig forbrenning av bensin krever en nøyaktig luftmengde.
Best forbrenning oppnås ved et blandingsforhold på:

1 kg bensin til ca. 14 kg luft.

14 kg luft har et volum på ca. 8000 liter.

Bensinmotorer utvikler sin største effekt med en fet blanding (luftmangel på O - 10 prosent).
Med et luftoverskudd på inntil 10 prosent, og således en mager blanding, reduseres bensinforbruket samtidig som
avgassene blir renere.

Illustrasjonen nedenfor viser hvordan eksosutslippet sterkt avhenger av blandingsforholdet.

 

Det er derfor meget viktig at den luftmengden som trekkes inn i motoren under alle driftsforhold,
tilføres den riktige mengden bensin for å oppnå en optimal bensin / luftblanding for å oppnå en optimal forbrenning.
Tilbake til innholdsfortegnelse

Del 2 - Bensininnsprøytning og skjematisk diagram av bensintilførselssystem

Bensininnsprøytning og skjematisk diagram av bensintilførselssystem

Komponentene i systemet.

Tilbake til innholdsfortegnelse

Del 3 - Luftstyring

Konstruksjon og virkemåte på de forskjellige komponentene som angitt i systemet.
 

Bensinfordeleren og luftføleren er boltet sammen. De utgjør nøkkelkomponenten i bensininnsprøyt- ningssystemet. Luftføleren kan demonteres og repareres med nye komponenter hvis nødvendig. Bensinfordeleren er en forseglet enhet og hvis man oppdager feil, for eks. et defekt kontroll- stempel, må den komplette enheten skiftes ut.
	Blandingskontrollenhet.    1 - Bensinfordeler    2 - Luftføler    3 - Forbindelse - sikkerhetsbryter

Konstruksjon og virkemåte Når motoren ikke går, står luftfølerplaten i hvile stilling. I denne stillingen påvirkes sikkerhets bryteren og den elektriske bensin- pumpen er skrudd av, selv om tenningen er skrudd på. Når motoren går, vil luft som trekkes inn av motoren løfte følerplaten. Hvor mye følerplaten løftes avhenger av den luftmengden som passerer og derved den bensin- mengden som er nødvendig for denne luftmengden.

Luftkanalen  l - Lufttrakt 2 - Følerplate for luftspjeld    a - Tomgangsstilling    b - Stilling ved delvis belastning    c - Stilling ved full belastning 3 - Arm 4 - Opplagringspukt 5 - Motvekt 6 - Kontrollstempel (beskrives under bensinfordeleren) 7 - Blandingsjusteringsskrue (CO) 8 - Sikkerhets bryter

Lufttrakten er konisk i en rekke trinn for å oppnå riktig bensin / luftblanding, ved de ulike driftsforhold, tomgang, delvis belastning og full belastning. Avhengig av luft strømmen og hvor høyt føler- platen er løftet vil kontrollstemplet slippe ut den nødvendige bensinmengden. Dette er forklart mer detaljert under overskriften "Bensinfordeler"

Tilbake til innholdsfortegnelse

Del 4 - Bensintilførselssystemet

Følgende skjematiske diagram viser systemets trykkrets, komponentene som påvirkes av systemets trykk og
kontrolltrykkretsen i bensinfordeleren.

Det er meget viktig at man klart skiller mellom systemets trykkrets og kontrolltrykkretsen.
 

Systemets trykkrets
Systemets trykkregulator av stempeltypen kontrollerer systemtrykket og holder det på en konstant verdi.
Overskuddsbensin returneres til bensintanken gjennom bensinreturrøret.
Når tenningsbryteren star i "start"-stilling eller når motoren har startet og luftfølerens sikkerhetsbryter er koblet ut,
vil bensinpumpen være i funksjon.
Pumpen trekker bensin fra bensintanken og fører den gjennom bensinakkumulatoren,
bensinfilteret og opp til bensinfordeleren.

Bensinakkumulatoren utfører tre funksjoner:
 l.  Dempe pulseringen som skapes av bensinpumpen.
2.  Forsinke trykkdannelsen i systemets krets ved starting med kald motor.
     Dette sikrer at kontrollstemplet star i null-stilling når motoren startes.
3.  Opprettholde trykket i systemets krets etter at motoren er skrudd av for å forhindre at det dannes gasslåser
      i bensintilførselen og således sørge for pålitelige startegenskaper når motoren er varm.
 

Fra bensinfordeleren tilfører et innsprøytningsrør bensin til kaldstartventilen.
Ovenstående illustrasjon, viser at kaldstartventilen inngår i systemets trykkrets.
Når motoren skrues av, stoppes bensintilførselen.
Når motoren stoppes, vil regulatoren sørge for at systemtrykket raskt faller under innsprøytningsventilens arbeidstrykk og også
sørge for at dette lave trykket opprettholdes.

Dette raske trykkfallet vil stoppe bensininnsprøytningen samtidig som tenningen skrues av.
Dette eliminerer således problemer med ettertenning.

l - Bensin under systemtrykk 2 - Tetningsring (O-ring) for stemplet i systemets      trykkregulator 3 - Bensinretur til bensintank (uten trykk)

Systemets trykkregulator lukket slik at det opprettholdes et gjenværende trykk systemet. . l - Gjenværende trykk i systemet

Tilbake til innholdsfortegnelse

Del 5 - Kontrolltrykkrets

Kontrolltrykkretsen forgrener seg fra systemets trykkrets gjennom en restriksjonsboring i bensinfordeleren.
Fra toppen av bensinfordeleren er systemets trykkrets koblet sammen med oppvarmingsregulatoren gjennom et bensinrør.
Bensinretur fra oppvarmingsregulatoren tilføres gjennom et separat rør til systemets trykkregulator montert til bensinfordeleren.
Oppvarmingsregulatoren regulerer kontrolltrykket.

 l - Restriksjonsboring - Her forgrener kontrolltrykket seg fra systemets trykkrets.
2 - Kontrolltrykk - Rørforbindelse fra bensinfordeler tiloppvarmingsregulator.
3 - Oppvarmingsregulator
4 - Kontrolltrykk til systemets trykkregulator.
5 - Øvre flate på kontrollstempel.
      "
Kontrolltrykket avhenger av motorens temperatur og driftsforhold som følger:

- Når motoren har normal arbeidstemperatur er kontrolltrykket relativt høyt og konstant,
  bortsett fra under kjøring med full belastning.  Da vil kontrolltrykket falle, for å oppnå fetere blanding.

- Under oppvarmingsperioden er kontrolltrykket relativt lavt.

Kontrolltrykket utøver en nedadgående kraft på kontrollstemplets øvre flate som har innvirkning på en motsattvirkende kraft,
mot luftfølerarmen og luftfølerplaten.
 

Man bør merke seg følgende.

Under oppvarmingsperioden er kontrolltrykket relativt lavt.
- Avhengig av den luftmengden som passerer luftføleren (dette avhenger av motorturtall og motorbelastning) vil luftfølerplaten
   heve seg relativt lett i lufttrakten. Dette resulterer i at kontrollstemplet i bensinfordeleren hever seg til et tilsvarende nivå.
   Således vil en stor bensinmengde sprøytes inn i forhold til luftmengden.

Resultat: En fet bensin  / luftblanding.

Når motoren har normal arbeidstemperatur, er kontrolltrykket relativt høyt.
- Forutsatt at den luftmengden som passerer luftføleren er den samme som angitt for kald motor (se ovenfor), kan ikke luft-
   føleren og derved ikke kontrollstemplet heve seg til samme nivå som ved kald motor.
   Som en følge av dette blir mindre bensin sprøytet inn.
                                                                                                                                                   ~
Resultat: En mager blanding.
Følgende to illustrasjoner viser hvordan dette virker. I begge tilfeller forutsettes en lik luftmengde å passere forbi luftføleren.

Kald motor. 1 - Luftfølerplaten løftet til et relativt høyt nivå 2 - Normalt systemtrykk 3 - Kontrollstempel løftet til et relativt høyt nivå 4 - Relativt lavt kontrolltrykk 5 - Innsprøytningsrør til innsprøytningsventiler	Driftsvarm motor. 1 - Luftfølerplaten på et relativt lavt nivå 2 - Normalt systemtrykk 3 - Kontrollstemplet på et relativt lavt nivå . 4 - Relativt høyt kontrolltrykk 5 - Innsprøytningsrør til innsprøytningsventiler

Bensinfordeler
Det er allerede fastslått at bensinfordeleren er den viktigste delen av blandingskontrollenheten.
I en viss grad er bensinfordelerens virkemåte allerede forklart i forbindelse med systemets trykkrets og kontrolltrykkretsen.

Bensinfordelerens hovedoppgave er a slippe ut en nøyaktig beregnet bensinmengde som blander seg
med luften trukket inn av motoren.

Sylinderen med reguleringsspaltene og kontrollstemplet som vist nedenfor utfører denne oppgaven.

Sylinderen og kontrollstemplet er presisjonsfabrikerte deler som leveres parvis.
Hvis de blir defekte, må den komplette bensinfordeleren skiftes ut.

Avhengig av lengden på spaltene som avdekkes av kontroll stemplet, tilføres mer eller mindre bensin til differensialtrykkventilenes
øvre kammer og til innsprøytningsventilene.

Det er en reguleringsspalte for hver innsprøytningsventil og derfor en for hver av motorens sylindere.
Reguleringsspaltene er maskinert med en meget snever toleranse som gir en lik bensinmengde til hver innsprøytningsventil.
 

Differensialtrykkventiler
Hver reguleringsspalte er forbundet med en differensialtrykkventil som utgjør en del av de øvre kammer.
Disse ventilene sørger for at trykkfallet over reguleringsspaltene alltid er upåvirket av innsprøytningsventilenes varierende åpningstrykk.
 

Med identiske trykk i de øvre kammer vil derfor bensinmengden som passerer gjennom spaltene kun være avhengig av i hvilken grad
kontrollstemplet har avdekket reguleringsspaltene.

Hvordan fungerer differensialtrykkventilene?
Både nedre og øvre kammer i differensialtrykkventilene er fylt med bensin, men trykkene er noe forskjellige.
Bensintrykket i de øvre kammer er noe lavere enn systemets trykk i de nedre kammer.

Ventilfjærene montert på oversiden av membranet (i de øvre kammer) sørger for at trykket i øvre og nedre kammer er det samme,
så lenge det ikke tilføres bensin gjennom reguleringsspaltene og inn i de øvre kammer. Under slike forhold lukker ventilenes
membran bensinutløpet til innsprøytningsventilene.

Når kontrollstemplet heves slik at reguleringsspaltene avdekkes i en viss grad, vil bensinstrømmen inn i de øvre kammer øyeblikkelig
øke trykket i de øvre kammer. Dette vil forårsake at differensialtrykkventilenes membran bøyes ned slik at
bensinutløpet til innsprøytningsventilene åpnes.
 

Hvis kontrollstemplet heves ytterligere, vil bensinstrømmen øke. Dette vil forårsake at membranet bøyes ytterligere ned,
slik at differensialtrykket opprettholdes.

I praksis vil stålmembranet kun bøyes ned noen fa hundredels millimeter,

Bensinfordeler og kapselventil
 

l - Kapselventll 2 - Ventilfjær 3 - Tetni~gs:ing , 4 - RestrlksJonsborlng

Hvordan virker kapselventilen?
Ved lave motorturtall og også ved full belastning vil luftstrømmen gjennom lufttrakten ha en tendens til å pulsere.
Hvis denne pulseringen var ukontrollert, ville følerplaten og derfor kontrollstemplet vibrere. Dette ville igjen føre til at den
bensinmengden som ble tilført innsprøytningsventilene ville variere konstant slik at  motoreffekten ble uakseptabel.
Bensintilførselen fra kontrolltrykkretsen over kontrollstemplet må imidlertid drives ut.
Restriksjonsboringen i kapselventilen nedsetter denne utdrivingsvirkningen og demper derfor bevegelsen på
kontrollstemplet og luftfølerplaten.

Ved akselerasjon vil den plutselige oppadgående bevegelsen på kontrollstemplet tvinge bensinen over stemplet til å løfte
den komplette kapselventilen fra setet. Derved strømmer bensinen raskere ut fra kammeret over kontrollstemplet.
Dette gjør at følerplaten og kontrollstemplet øyeblikkelig løfter seg over normalt nivå og således tilfører den ekstra
bensinmengden som er nødvendig ved akselerasjon.
Tilbake til innholdsfortegnelse

Del 6 - Ekstraanordninger

På samme måte som motorer med forgassere, krever et bensininnsprøytningssystem også ekstraanordninger for å justere
bensin / luftblandingen ved varierende driftsforhold som f. eks. kald start, oppvarmingsperiode og tilskudd ved full belastning.

Oppvarmingsregulatoren
Som forklart under overskriften "Kontrolltrykk", er oppvarmingsregulatorens hovedfunksjon å justere
kontrolltrykket i henhold til driftsforholdene.

Følgende forklarer oppvarmingsregulatorens virkemåte mer detaljert. ~
 

         
Under oppvarmingsperioden er kontrolltrykket redusert for å oppnå en fetere bensin/luftblanding.
Dette er nødvendig for å kompensere for tap på grunn av kondens, forårsaket av den kalde motoren.

Oppvarmingsregulator - tverrsnitt

Oppvarmingsregulatorens virkemåte

Tilstand: kald motor Bi-metallfjæren tvinger ventilplaten nedover. Kontrolltrykkventilen åpnes lett av kontrolltrykket.           l - Systemets trykk          2 - Kontrolltrykk - tilførsel          3 - Kontrolltrykk - retur Resultat: Lavt kontrolltrykk (fet blanding)
Tilstand: Oppvarmingsperiode / driftsvarm motor. Bi-metallfjæren oppvarmes av varmespiralen og løfter seg gradvis fra ventilplaten. Nar fjæren slippes opp øker lukkings- kraften på kontrolltrykkventilen. Resultat: økt kontrolltrykk (magrere blanding).
På tomgang og ved delvis belastning tvinger et høyt vakuum i oppvarmings- regulatorens kammer vakuummembranet - oppover mot den lille fjæren. Dette øker trykket som utøves av den lille fjæren og forårsaker en ytterligere økning av kontrolltrykket (blandingen blir ennå magrere).   1- Oppvarmingsspiral   2 - Vakuummembran - i tomgangsstilling   3 - Vakuummembran - stilling ved full         belastning

Ved full belastning har det reduserte vakuumet ingen virkning på den lille ventilfjæren.
Følgelig reduseres trykket fra den lille ventilfjæren som derved reduserer kontrolltrykket slik at blandingen blir fetere.
 

Ekstra luftanordning
Den ekstra luftanordningen er nok en nødvendig komponent for å justere bensin/luftblandingen som følge av motorens driftskrav.
Dens hovedfunksjon er å kompensere for den økte friksjonen ved kald motor.

l - By-pass slange -      ekstra luftanordning 2 - Ekstra luftanordning med by-pass hull      og opphengt blokkeringsplate 3 - Kaldstartventil 4 - Luftkammer

Som vist i illustrasjonen går den ekstra luftanordningen utenom gasspjeldet.
Når motoren er kald, vil den opphengte blokkeringsplaten i den ekstra luft tilførselen ha beveget seg til åpen stilling,
slik at luften slipper forbi. Da denne by-pass luften allerede har løftet luftfølerplaten og derved kontrollstemplet,
slippes ekstra bensin ut til innsprøytningsventilene av bensinfordeleren. Således får motoren en kraftigere bensin/luftblanding
enn den ville fått bare med luft gjennom gasspjeldet.
 

Bensin som sprøytes inn av kaldstartventilen sprøytes inn i den ekstra by-pass luftstrømmen slik at resultatet blir bedre
bensinforstøvning.

Etter at tenningen er skrudd på. vil den elektrisk oppvarmede bi-metallfjæren sakte påvirke den opphengte
blokkeringsplaten og lukke by-pass tilførselen.

Ekstra luftanordning (skjematisk illustrasjon)

l - Opphengt blokkeringsplate 2 - Bi-metallfjær med varmespiral A - By-pass lukket B - By-pass delvis åpen

Kaldstartanordning
Når man starter med kald motor har kaldstartventilen, som kontrolleres av en termotidsbryter,
innvirkning på bensin / luftblandingen.

l - Kaldstartventil 2 - Termotidsbryter 3 - Luftkammer Kaldstartventilen er utstyrt med en hvirveldyse som sprøyter sterkt for støvet bensin inn i luftkammeret (plenumskammeret). Startventilens solenoid kontrolleres av termotidsbryteren. Ved start av motoren med en motor " (kjølevæske) temperatur under 30oC kobler termotidsbryteren strøm til kald- startventilens solenoid (denne innkoplings-  lyden er hørbar).

Kaldstartventil 1- Bensininnløp 2 - Filter 3 - Magnetspiral 4 - Anker med ventilfjær 5 - Hvirveldyse 6 - Elektrisk forbindelse fra termotids-       bryter og starter

Merk:
Startventilen kan ikke repareres, men må utskiftes hvis den ikke sprøyter bensin under kaldstart eller hvis ventilen lekker.
I slike tilfelle bør imidlertid strømtilførselen og termotidsbryteren først kontrolleres.
 

Termotidsbryter (Se også elektrisk strømkrets)

l - Elektrisk forbindelse -     startventil/starter 2 - Bi-metallfjær 3 a/b - Varmespiral 4 - Kontaktene lukket (åpningstemperatur ca. 3 grader C som angitt på sekskanthodet) Merk: Ved eventuelle kaldstartproblemer kontrolleres termotidsbryteren med et ohm-meter. Skift termotidsbryter hvis den er defekt (se seksjonen "Kontroll")

Elektrisk krets (partial) A - Kaldstartventil B - Termotidsbryter ,  l - Strøm fra starter 2 - Forbindelse - sort ledning 3 - Forbindelse - brun ledning 3a - Varmespiral for rask oppvarming av         bi-metallfjæren under start.        Denne " spiralen er i funksjon sa lenge        kontaktene er lukket. 3b - Varmespiral for konstant oppvarming        av bi-metallfjæren under start.        Denne varmespiralen holder kontaktene        åpne etter at åpningstemperaturen er        oppnådd og forhindrer at motoren        blir våt ved gjentatte startforsøk

Temperatur / tids / spenningsdiagram

A - Innsprøtningsperiode under start       (sekunder) B - Temperatur i graderC V - Spenning i volt Diagrammet viser startventilens inn- sprøytningsperiode ved forskjellige temperaturer og avhengig av den spenning som tilføres termotidsbryteren under start.

Tilbake til innholdsfortegnelse

Del 7 - Andre komponenter i bensininnsprøytningssystemet
 

Elektrisk bensinpumpe 1- Bensininnløp (sugeside)      forbindelse til bensintank 2 - Sikkerhetsventil 3 - Rullekammerpunlpe 4 - Anker 5 - Enveis-ventil 6 - Bensinutløp

Den elektriske motoren driver rullekammerpumpen som leverer en bensinmengde som er mange ganger større
enn strengt tatt nødvendig.

Fra rullekammerpumpen strømmer bensinen direkte rundt den elektriske motoren. Det er imidlertid ingen eksplosjonsfare,
da det aldri er en brennbar blanding inne i pumpehuset.

Rullekammerpumpe A - Sugeside B - Utløpsside (trykkside) l - Metallrulle 2 - Gap mellom rullene for transport av bensin

Viktig:
Sikkerhetsventilen vil slippe bensinen tilbake til innløpet hvis det oppstår blokkering i systemet.
Vridning av et bensin-returrør kan forårsake en slik blokkering.

Enveis-ventilen sikrer at systemet har bensin etter at motoren er stoppet.
Hele pumpen må. utskiftes hvis ventilen er defekt.
 

Bensinakkumulator

l - Bensinkammer med krympet flens 2 - Membran med fjærplate 3 - Trykkfjær 4 - Restriksjonsboring med spjeldventil 5 - Bensintilførselshull gjennom stålvegg 6 - Demperplate (eliminerer pulsering      og demper lyd) 7 - Forbindelse til bensinpumpe 8 - Forbindelse til bensinfilter 9 - Ventilasjonsrør til bensintank

Den elektriske bensinpumpen vil innen kort tid først fylle kammeret over stålveggen i bensinakkumulatoren.
Ved å gjøre dette fylles bensinsystemet og systemtrykket bygges gradvis opp.
 

Deretter fylles membrankammeret gjennom spjeldventilen og det store hullet.
Selve membranet pulserer nedover mot fjærtrykket inntil det når fjærplatens stopper på akkumulatorhuset under membranet.
Membranet forblir i denne stillingen sa lenge som bilens motor går.
 

Når motoren stoppes og tenningen skrues av slik at den elektriske bensinpumpen stopper, blir bensinen i bensinakkumulatoren
stående for å opprettholde et gjenværende trykk (se også avsnittet "Generelle opplysninger om bensininnsprøytning" og
"Systemets trykkrets").

Bensinakkumulatorens ventilasjonsrør er forbundet med bensintanken gjennom et rør.

Merk:
Hvis membranet lekker, kan bensinen returnere til bensintanken gjennom ventilasjonsrøret.
Av denne grunn bør derfor bensinrøret ikke bøyes.

Systemets trykkregulator- (Se også avsnittet "Systemets trykkrets") -
 

Systemets trykkregulator utgjør en del av bensinfordeleren.  l - Bensinfordeler 1 a - Systemets trykkregulator

Systemets trykkregulator (tverrsnitt)

Med unntak av regulatorstemplet kan alle komponenter skiftes hvis de er defekte. Hvis imidlertid regulatorstemplet blir defekt,
eller mistes, må den komplette bensinfordeleren skiftes.

Systemets trykk kan justeres med shims. Den største av de to pakningene (pakningen under nåleventilens holder) har også
innvirkning på systemets trykk.

Det er derfor viktig at det kun brukes originale deler og at ventilholderen trekkes til med riktig moment.
 

Beskrivelse av virkemåte

Når den elektriske bensinpumpen går, vil bensintrykket i systemets krets tvinge regulator stemplet til åpen stilling.
Samtidig åpnes nåleventilen slik at bensin føres tilbake fra kontrolltrykkretsen via oppvarmingsregulatoren og tilbake til bensintanken.

Etter at motoren er skrudd av og derved bensinpumpen, må systemet lukke slik at det gjenværende trykket kan opprettholdes.

Hvis det er lekkasje ved O-tetningsringene, kan dette gjenværende trykket ikke opprettholdes og bensin i bensinakkumulatoren
vil derved føres tilbake til bensintanken.

Merk:
Et lavt gjenværende trykk kan føre til at det dannes gasslåser som forårsaker vanskeligheter ved start av varm motor.

Systemets trykkregulator.

A - Regulatorstempel og nåleventil i       åpen stilling (bensinpumpen går)

B - Regulatorstempel og nåleventil i       lukket stilling (bensinpumpen går ikke)

Innsprøytningsventiler og rør

Innsprøytningsventilene er montert i innsugningsmanifolden og tetningen skjer ved bruk av en O-ring.
Innsprøytningsventilen holdes på plass av et gaffelformet klammer og en bolt.

Innsprøytningsventilene åpner og lukker avhengig av bensintrykket.
De har ingen reguleringsfunksjon.

Innsprøytningsrørene har forskjellig lengde og er støpt for å sikre riktig plassering og lette monteringen.

Merk:
Det er absolutt nødvendig at alle komponenter må holdes rene ved reparasjoner på bensininnsprøytningssystemet.
Eventuelle fremmedlegemer i systemet vil uunngåelig forårsake feil i bensininnsprøytningssystemet.

Bensintilkoplingene må rengjøres før de demonteres.

Etter utskifting av innsprøytningsrør må motoren kjøres på full gass en kort stund for å lufte systemet.

Bensinfilter
Bensinfilteret har en meget finmasket duk slik at bensintilførselen til bensinfordeleren er ren.

En pil på filterhuset indikerer bensinstrømmens retning. Sørg alltid for riktig montering ved utskifting.
 
Merk:
Bensinfilteret skal utskiftes som angitt i vedlikeholds skjemaet.

Elektrisk krets

Den elektriske kretsen er en viktig del av bensininnsprøytningssystemet.
Fullt kjennskap til den elektriske kretsen er viktig ved eventuell feilsøking.

Elektrisk krets (skjematisk diagram).

Forklaring av virkemåte:

Når motoren ikke går, står luftfølerplaten i sin hvile stilling og lukker sikkerhets- bryteren. Når tenningen skrues på, tilføres positiv strøm til rele 1 Kretsen via (C) 15, rele 1, 85/86 og 5 til gods er sluttet Rele 1 kobler kontakt 87a til 87 Med tenningen skrudd på får derfor rele l ingen strømtilførsel.

Når tenningsnøkkelen dreies til start- stilling, sluttes strømkretsen via (B) 50, rele 1, 87 -30/51 til rele 2 85/86 og til gods Rele 2  kobler nå 87a til 87 Ved start resulterer dette i at strøm tilføres fra (A) 30 via rele 2 30/51-87 I til forbrukerne 6, 7 og 8 Ved kald start sluttes også strømkretsen via (B) 50, 3 og 4 til gods. (Se beskrivelse "Kaldstartsystem")

Ved start vil 5 åpne og kretsen via (C) 15, rele 1 85/86 brytes Bryteren i rele 1 kobler 87 til 87a Når tenningen er skrudd på tilføres derfor strøm via (C) 15, rele l 87a- 30/51 og rele 2  85/86 Kretsen via (A) 30, rele 2  30/51-87 til forbrukerne 6, 7 og 8 blir som før Hvis motoren stopper med tenningen skrudd på, tvinger kontrolltrykket på stemplet lufttfølerplaten til hvile stilling og sikker- hetsbryteren slutter kretsen for rele  l. Den tilstanden som da oppstår er den samme som forklart i begynnelsen av denne beskrivelsen.

Tilbake til innholdsfortegnelse

Del 8 Kontroll av komponenter - diagnose og justeringer

Generelle opplysninger

Før man forsøker eventuelle spesielle kontroller på bensininnsprøytningssystemet, er det meget viktig at motorens generelle
tilstand er god og at tenningssystemet er riktig justert og virker korrekt.

Kontrollprosedyren som er beskrevet nedenfor omfatter alle kontroller og er derfor komplett. I praksis vil imidlertid omfanget
av kontrollene og rekkefølgen avhenge sterkt av det problemet som behandles.

Ved arbeid på bensininnsprøytningssystemet er renslighet meget viktig.
Av denne grunn skal bensintilkoplinger rengjøres før de frakobles.
Bruk alltid nye tetningsringer når bensintilkoplingene monteres.

Kontrollrekkefølge
De første kontrollene omfatter visuelle og manuelle kontroller av

Bensinrørtilkoplinger

Slangeforbindelser i luftinnløpssystemet

Elektriske forbindelser

Løse tilkoplinger, bøyde eller skadede bensinrør kan meget ett være årsaken til problemet.
Defekter av denne art må utbedres før ytterligere kontroller utføres.

 For å sikre at en del av de elektriske komponentene i bensininnsprøytningssystemet forblir uvirksomme,
er det nødvendig å koble fra de elektriske pluggene på følgende komponenter:

- Sikkerhetsbryter ved luftføler
- Termotidsbryter
- Ekstra luftanordning )
- Kaldstartventil
- Oppvarmingsregulator
 

Kontroll av mekanisk tilstand og virkemåte på luftfølerarmen og på kontrollstemplet i bensinfordeleren

Kontrollprosedyre

Skru på tenningen i ca. 5 sekunder.

Med den elektriske tilkoplingen demontert fra sikkerhetsbryteren vil dette forårsake at den elektriske bensinpumpen trer i funksjon.
Dette bekreftes av pumpens lyd.

Bensinen som tilføres i systemet vil bygge opp systemets trykk og kontrolltrykk. Dette kontrolltrykket vil utøve en nedadgående
kraft på kontrollstemplet
 

Demonter lufttrakten fra blandings- , kontrollenheten, trekk følerplaten oppover for hand eller med en tang på den midtre sekskantmutteren. Kontroller at armen og stemplet gar lett. Viktig:  Kontrollstemplet vil alltid               bevege seg sakte og tregt.               Dette må ikke forveksles med               at stemplet stikker eller binder. Hvis luftfølerarmen binder, bør opphenget kontrolleres. Hvis kontrollstemplet stikker eller binder,må hele bensinfordeleren utskiftes.

Plassering av luftfølerplaten

Når følerplaten står i hvile stilling, skal den øvre kanten  platen stå jevnt med konens begynnelse. (Følerplaten kan stå opp til maksimum 0,5 mm under dette punktet).   Justeringer utføres ved å bøye stopp- platens klammerfjær.  l - Korrekt stilling på følerplaten i       hvile stilling ; 2 - Stopplatens klammerfjær

Kontroll av ekstra luftanordning

Koble slangene av fra den ekstra luft- anordningen. Koble den elektriske pluggen til den luftanordningen. Skru på tenningen. Bruk et speil og en lommelykt og kontroller at den opphengte blokkeringsplaten lukker. Hvis blokkeringsplaten ikke lukker, kontrolleres spenningen på den elektriske pluggen. Skift ekstra luftanordning hvis nødvendig

Foreløpige kontroller

En endelig vurdering av komponentene er kun mulig etter at trykkontrollene er fullført.

Kontroll av bensinpumpens levering

Viktig
Denne kontrollen krever at bensinfilteret ikke er tilstoppet. dvs. at det er skiftet som angitt.

Bensinpumpens levering kontrolleres når pumpen tilfører bensin i systemets krets som står under trykk.

Kontrollprosedyre

Koble bensinreturrøret av fra systemets trykkregulator og monter en slange (lengde ca. 700 mm). Plasser slangen ned i et måleglass som er gradert opp til ca. 1500 cm3. Skru på tenningen i 30 sekunder og mål den bensinmengden som leveres fra pumpen. (Se spesifikasjonstabell). Hvis den minimum angitte bensinmengden ikke leveres, kontrolleres spenningen ved pumpens elektriske forbindelse. Skift bensinpumpen hvis nødvendig.

Oppvarmingsregulator

Spenningskontroll:
Den nødvendige tiden for bimetallfjærens oppvarming avhenger av spenningen ved den elektriske forbindelsen.
Dette kan ha innvirkning på en jevn motorgange under oppvarmingsperioden.

Kontrollprosedyre

Koble den elektriske pluggen til oppvarmingsregulatoren. Skru på tenningen. Kontroller spenningen ved den elektriske pluggen ved bruk av et voltmeter. Minimumspenningen skal være 11. 5 volt. Hvis spenningen er under spesifikasjonen, kontrolleres og utbedres eventuelle feil i elektriske forbindelser.

Kontroll med et ohmmeter: Denne kontrollen dekker bimetallfjærens varmespiral.

Kontrollprosedyre

Koble fra den elektriske pluggen på oppvarmingsregulatoren Koble ohm-meteret til oppvarmings regulatorens kontakter Hvis denne kontrollen angir brudd på varmespiralen, må oppvarmings- regulatoren skiftes.

Viktig:
Prøving av kaldstartventilen innebærer en brannrisiko. Det er derfor viktig at følgende kontrollprosedyre nøye følges og at
bar flamme ikke brukes i nærheten.

Sprøytekontroll

La bensinrøret være tilkoblet, demonter startventilen fra motoren og hold den ned i et måleglass.

Koble den elektriske pluggen fra den ekstra luftanordningen til startventilen.

Merk:
Pluggen som normalt er tilkoblet den elektriske startventilen kan ikke brukes for denne kontrollen da

 l. Startventilen kun ville fått strømtilførsel under start av motoren.
2. Strømtilførselen til startventilen ville avhenge av termotidsbryterens temperatur.

Når motoren har normal arbeidstemperatur, ville ikke startventilen være skrudd på.

Skru på tenningen i noen få sekunder og iaktta bensinen som sprøytes fra startventilen.

Viktig:
Betjening av startventilen i en lengre periode øker brannrisikoen og skaper
også. unødvendig belastning på startventilens solenoid.

Lekasjekontroll

Skru av tenningen og koble den elektriske pluggen av fra startventilen.

Skru på tenningen (dette vil sette igang den elektriske bensinpumpen, slik at systemtrykk tilføres startventilen).

Tørk av startventilens dyse etter 10 sekunder.
I de følgende minutter skal det ikke være bensinlekkasje fra ventildysen.

En startventil som er defekt eller lekk må skiftes.
 

Termotidsbryter

1 - Varme spiralkontakt 2 - Bi-metallfjærkontakt 3 - Pluggstyring 4 - Varmespiraler 5 - Bi-metallfjær 6 - Avbryterkontakter (lukket)

Kontroll med et voltmeter:

Ved denne kontrollen kan termotidsbryteren kontrolleres i montert tilstand. Motortemperaturen skal imidlertid være under 30 grader C. Mål spenningen ved pluggkontaktene når tenningen er skrudd på og den elektriske pluggen er tilkoblet termotidsbryteren. Mål spenningen ved pluggen som er tilkoblet kaldstartventilen under start. Denne kontrollen må. skje øyeblikkelig etter ovenfor nevnte kontroll dvs. før termotidsbryteren er oppvarmet. Merk: Hvis termotidsbryteren ikke er oppvarmet og motortemperaturen frem- deles er under 30 grader C, vil det angis et spenningsutslag ved kaldstartventilen.

Kontroll med et ohmmeter: Ved denne kontrollen kan termotidsbryteren kontrolleres i montert tilstand. Motortemperaturen skal imidlertid være under 30 grader C. Koble den elektriske pluggen av fra termotidsbryteren. Koble ohmmeteret mellom varmespiralkontakten og gods. Viser ohmmeteret motstand ved denne kontrollen skal det ikke være motstand mellom de andre kontaktene som er avbryterkontakten og godskontakten.

Merk: På en kald motor må. avbryterkontaktene være lukket for at kaldstart ventilen skal være virksom.
Termotidsbryteren skal utskiftes hvis det er sannsynlig at termotidsbryteren ikke virker korrekt mht
oppvarmingstid og temperatur.
 

Tilbake til innholdsfortegnelse

Del 9 - Kontroll av systemet - diagnose og justeringer

Trykkontroller

Viktige visuelle og foreløpige kontroller er beskrevet tidligere.
Dette avsnittet beskriver trykkontrollene i detalj.
Ved disse kontrollene må et manometer (spesialverktøy nr. 23-011) monteres.

Illustrasjonen viser manometeret montert

1 - Kontrolltrykkforbindelse på       bensinfordeler 2 - Manometer inkludert 2a - Av/på-ventil 2b - Manometer ~ 3 - Kontrolltrykk - tilførselsrør fra       bensinfordeler til oppvarmingsregulator 4 - Oppvarmingsregulator 5 - Kontrolltrykk - tilbakestrømningsrør       fra oppvarmingsregulator til systemets       trykkregulator

Kontrolltrykk kald

Merk
Kontrolltrykket på kaldt system, måles med en motortemperatur og utvendig temperatur  under 30graderC (se illustrasjon).
Bi-metallfiæren i oppvarmingsregulatoren må ikke oppvarmes med strøm.

Kontrollprosedyre

Åpne av/på-ventilen på manometeret. Skru på tenningen  Med den elektriske pluggen frakoblet fra sikkerhetsbryteren på luftføleren vil den elektriske bensinpumpen nå gå og sette systemet under trykk. Avles trykket som angis på manometeret og sammenlign den oppnådde verdien med det angitte trykket i illustrasjonen.  A - Utvendig temperatur i grader C  B - Kontrolltrykk i bar

Oppvarmingsregulatoren skal skiftes hvis de oppnådde avlesningene er utenfor toleransen.

Kontrolltrykk varm

Merk:
Kontrolltrykk "varmt system" er det avleste kontrolltrykket med oppvarmet bi-metallfjær i oppvarmingsregulatoren.
I dette tilfellet vil verken motorens eller den utvendige temperaturen ha innvirkning på resultatene.

Kontrolltrykk "varm" med motoren i ro.
(Dette eliminerer vakuumeffekten på oppvarmingsregulatoren)

Kontrollprosedyre:

Koble den elektriske pluggen til oppvarmingsregulatoren. Skru på tenningen. Manometeret skal nå vise at kontrolltrykket stiger som følge av bi-metallfjærens oppvarming. Vent til det endelige kontrolltrykket "varm" oppnås og sammenlign med spesifikasjonene
	1 - Manometer 2 - Av/på-ventil 3 - Elektrisk plugg- sikkerhetsbryter 4 - Elektrisk plugg- oppvarmingsregulator 5 - Vakuumslange - oppvarmingsregulator

Hvis de oppnådde avlesningene er utenfor toleransen, skal oppvarmingsregulatoren skiftes ut.

l. Kontrolltrykk varm motor på tomgangsturtall.
(Med vakuumvirkning på oppvarmingsregulatoren)

Kontrollprosedyre

Koble den elektriske pluggen til sikker- hetsbryteren på luftføleren. La motoren ga på tomgang, avles kontroll- trykket på manometeret og sammenlign med spesifikasjonene. Økt tomgangsturtall ved kald motor har ingen innvirkning på denne avlesningen. Hvis avlesningene ikke stemmer overens med spesifikasjonene, kontrolleres vakuum- slangen og forbindelsene for. lekkasjer

Hvis man finner at oppvarmingsregulatoren er defekt, skal den skiftes ut.

Merk:
Når man kobler vakuumslangen av fra oppvarmingsregulatoren med motoren fortsatt
på tomgang, skal kontrolltrykket falle til kontrolltrykk "varm" uten vakuum.

Systemets trykk

Merk:
Motortemperaturen har ingen innvirkning på systemets trykk.
Kontroll og justering av systemets trykk krever at bensintilførselssystemet virker korrekt.
Dette betyr at den bensinmengden som leveres av den elektriske bensinpumpen må være ifølge spesifikasjoner
og at bensinfilteret må være skiftes som angitt.

Kontrollprosedyre:

Demonter den elektriske pluggen fra sikkerhetsbryteren. Skru på tenningen slik at den elektriske bensinpumpen setter systemet under trykk. Lukk av/på-ventilen på manometeret. Manometeret skal nå vise systemets trykk som sammenlignes med spesifika- sjonen. Skru av tenningen.

Justering av systemtrykket 

Systemets trykk kan justeres ved å skru regulatoren ut fra fordelerhuset. Trykket justeres ved å legge på, eller ta vekk avstandsshims. Kontroller trykket på nytt etter korrigering.   l - Justeringsshims  2 - Ventilholder  3 - Nåleventil

Kontroll av hele systemet for lekkasjer
Denne kontrollen tar relativt lang tid da man må regne med avtappingstiden for bensinakkumulatoren.
Kontrollen vil avsløre små lekkasjer i det innvendige systemet.

Disse lekkasjene kan i praksis føre til varmstartvanskeligheter.

Denne kontrollen bør derfor utføres ved eventuelle varmstartvanskeligheter.
Manometeret skal monteres som i de tidligere kontrollene.

Merk:
Det er viktig at motoren og oppvarmingsregulatoren har kjølt seg ned når kontrollen starter. Motoren skal ha en
avkjølingstid på min 30 minutter med åpent panser.
Når en varm motor stoppes, vil temperaturen i kjøle systemet stige og dette resulterer i at bensinen utvider seg
og øker systemets trykk.
Dette er årsaken til at en varm motor må avkjøles i minst 30 minutter.

Kontrollprosedyre
Åpne av/på-ventilen på manometeret.

Med den elektriske pluggen frakoblet fra sikkerhets bryteren og den riktige pluggen tilkoblet oppvarmingsregulatoren,
skrues tenningen på slik at den elektriske bensinpumpen setter systemet under trykk.

Avles økningen i kontrolltrykket og vent til trykket er oppe i kontrolltrykk "varm".

Skru av tenningen (og derved den elektriske bensinpumpen) og avles trykkfallet til et gjenværende trykk på 2,3 bar.
Dette gjenværende trykket skapes av bensinakkumulatoren.

Etter l0 minutter og nok en gang etter 20 minutter kontrolleres fallet i det gjenværende trykket og
sammenlignes med spesifikasjonen.

 

I problemtilfeller anbefales å kontrollere komponenter i følgende rekkefølge og skifte ut de som er defekte:

 l - O-tetningsring i systemets trykkregulator og nåleventil. (Se systemets trykkregulator).
2 - Enveisventil montert på utløpssiden av den elektriske bensinpumpen. (Skift pumpen hvis nødvendig. )
3 - Kaldstartventil (se komponentkontroller).

Tomgangsjustering turtall og blandingsforhold
Demonter manometeret før tomgangen justeres.
Varm opp motoren til normal arbeidstemperatur.
Koble en turteller og en CO-måler til motoren.
For å justere blandings skruen må man ha en 3 mm unbrakonøkkel med lengde 100 mm.

Justeringsprosedyrer:

Tomgangsturtall

Blandingsforhold (CO-justering)

Feilsøkings skjema
Merk:
Ved bruk av dette feilsøkingsskjemaet forutsetter man at motoren og tenningssystemet virker korrekt og er riktig justert.

Det forutsettes også at det elektriske systemet, inkludert sikkerhets-utkoplingskretsen for bensininnsprøytningssystemet,
er kontrollert og er reparert hvis nødvendig.

Tekniske data

Prøveskjema